Hva bekrefter at en har mottatt dåpen

Får vi alle en klar bekreftelse?

^{Hva bekrefter at Ånden bor i deg?}

Dette spørsmålet dukker ofte opp hos dem som lengter etter mer av Gud.

"Har jeg virkelig mottatt Ham? Hvordan kan jeg vite det?"

La oss sammen se på hva Bibelen sier, og hva erfaringen til mange kristne viser.

Først: Det viktigste

Den aller viktigste bekreftelsen på at Den Hellige Ånd bor i deg, er Guds eget ord. Han har lovt det, og Han er trofast.

† "I ham har også dere, etter at dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, i ham har også dere, da dere kom til tro, fått det segl som Den Hellige Ånds løfte er." (Efeserne.1,13)

Du trenger ikke en opplevelse for å vite at det er sant. Du trenger å tro på Ham som har lovt det.

Men hva med tungetale?

I noen kristne miljøer lærer man at tungetale er det eneste beviset på å ha mottatt Ånden. Det har ført til at mange har tvilt på sin egen tro, fordi de ikke har opplevd det.

Bibelen sier noe annet. Den taler om ni forskjellige gaver som Ånden gir, og tungetale er én av dem. Men legg merke til hva som står:

† "Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil." (1.Korinter.12:11)

Slik han vil, ikke slik vi vil. Ikke slik en eller annen bestemt kirkes tradisjon sier.

Gud gir forskjellige gaver til forskjellige mennesker. Noen får tungetale, andre får andre gaver. Ingen av dem er bevis på at Ånden er der, de er gaver Han gir som Han vil. Her kan du lese mer utfyllende om alle de 9 gaver fra Den Hellige Ånd om du vil.

Jeg har selv fått gaven av tungetale. Men jeg bruker den sjelden. Ikke fordi jeg tviler på at den er ekte. Den er en gave fra Ånden, og jeg er takknemlig for den. Men jeg har erfart at dette er Åndens språk, ikke mitt. Han taler når Han vil, og jeg trenger ikke å "produsere" noe.

For meg handler det om noe dypere: Jeg er fullt overgitt til Gud. Jeg lever tett med Ham fra morgen til kveld. Han er der alltid, i de stille øyeblikkene, i hverdagens gjøremål, i bønnene mine. Han svarer, Han leder, Han er nær.

Og når jeg allerede har dette, et levende, daglig samfunn med Ham, hva skulle jeg da søke ved å snakke i tunger, med mindre Han selv tar initiativet?

^{Det er en gave}

Tungetale er en gave. Men den er ikke målet. Målet er Ham selv. Og når du har Ham, da har du alt.

I noen miljøer har tungetale blitt noe annet enn det Bibelen beskriver. Det har blitt et tegn man må vise frem, et bevis på at man "har fått Ånden". Jeg tror de fleste som gjør dette, handler i god tro, de vil ære Gud og hjelpe andre. Men av og til blir vi mennesker fanget i mønstre vi ikke selv ser. Vi kan så lett bli påvirket av miljøet vårt, uten at vi er klar over det.

Gud ser hele bildet. Han ser hjertet bak handlingene, også når uttrykket blir annerledes enn det Han opprinnelig ga.

Jeg kjenner mange modne, åndsfylte kristne som aldri har bedt i tunger. Og jeg kjenner noen som har fått den gaven, og som bruker den som en rik kilde i bønnelivet.

Begge deler er helt i tråd med Skriften.

^{Hva er så hensikten med Åndens gaver?}

Gud gir oss ikke gaver for at vi skal "ha noe" eller for at vi skal vise dem frem. Han gir oss gaver fordi vi trenger dem.

Vi lever i en fallen verden. En verden med smerte, forvirring, mørke og behov som er større enn det vi klarer å møte med vår egen styrke.

Det er i de situasjonene at Åndens gaver trer inn som verktøy – redskaper Gud gir oss når vi selv ikke strekker til.

✦ En gang trenger du visdom for å veilede noen som er rådvill.

✦ En annen gang trenger du et ord fra Gud for å trøste et knust hjerte.

✦ Kanskje trenger du en overnaturlig fred når alt rundt deg raser.

✦ Eller en indre styrke til å tilgi det som virker utilgivelig.

Og ja, noen ganger får du være med når et menneske tar imot Jesus. Da er det ikke din overbevisning som har virket, menHans nærvær gjennom deg. Du er bare kanalen. Han er kraften.

Gavene er aldri til for vår egen ære. De er Guds kraft kanalisert gjennom oss, til beste for andre, til oppbygging av menigheten, til å vise fram Ham i en verden som trenger å se at Han lever.

Og de ledes alltid av Ham. Det er ikke vi som bestemmer når og hvordan de skal brukes. Ånden fordeler sine gaver slik Han vil, og Han aktiverer dem når Han vil, i sin tid, på sin måte, til sitt formål.

† "Tjen hverandre med de nådegaver dere har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde." (1.Peter.4,10)

Vi er bare forvaltere. Verktøyene er Hans. Æren er Hans.

^{Hva med opplevelser og følelser?}

Noen kristne opplever sterke følelser i forbindelse med at Ånden får mer plass, glede, fred, en indre varme, til og med tårer. Det er vakkert når det skjer, og det kan være en god bekreftelse for den det gjelder.

Men mange opplever ingenting i øyeblikket. Og det er like ekte.

For tro er ikke avhengig av følelser. Tro er tillit til Ham som har lovt. Følelser kommer og går – men Han blir. Vit at Gud har alltid kontroll, og Han slipper oss aldri – selv ikke i det som føles umulig. Han gir oss ikke alltid det vi ønsker, men Han gir oss alltid seg selv. Og det er nok.

† "For vi vandrer i tro, ikke i syn." (2.Korinter.5,7)

^{Hvordan vet du da at Han er der?}

På samme måte som du vet at du er elsket av noen som har sagt det til deg, du stoler på det. Du lever i det. Over tid ser du fruktene av det.

Med Ånden er det likedan. Du vet at Han bor i deg fordi:

✦ Du kjenner en lengsel etter Gud som ikke var der før

✦ Du blir mer bevisst på det som sårer Ham

✦ Du opplever en indre fred som ikke gir mening utenfra

✦ Du ser frukter i livet ditt – kjærlighet, glede, fred, tålmodighet (Galaterne.5,22)

✦ Du hører Ham tale gjennom Skriften, gjennom andre mennesker, gjennom den stille stemmen i ditt indre

Dette skjer sjelden over natten. Det vokser frem over tid, som frukt på et tre.

^{Tålmodighet, en dyd i Åndens liv}

Akkurat som et tre ikke bærer frukt dagen etter at det er plantet, trenger også Åndens verk i oss tid. Vær tålmodig med deg selv, og med Ham.

Han arbeider i det skjulte. Han former deg dag for dag. Og en dag vil du se at Han har vært der hele tiden – selv i de stille periodene.

^{Det viktigste av alt}

Du trenger ikke å jakte på bekreftelser. Du trenger ikke å måle deg selv opp mot andres opplevelser.

Du trenger bare å hvile i dét du allerede har fått: Han bor i deg. Du er Hans barn. Ingenting kan forandre det.

Og når du en dag står ansikt til ansikt med Ham, vil du se at Han har vært der – hver eneste dag.

^{Når ting faller på plass}

Mye i troslivet handler ikke om å lære noe nytt, men om å se ting klarere. Misforståelser, forventninger og indre spenninger kan ofte løse seg opp når perspektivet justeres.

Slik opplever mange at det som tidligere skapte uro, gradvis mister sin tyngde, ikke gjennom anstrengelse, men gjennom innsikt og ro.

Dette er del 3 av denne serien på 4 deler

I neste og siste del skal vi se på hva det betyr å leve i dette, dag for dag, og hvilke velsignelser som følger med et liv der Ånden får mer og mer plass.