Hvordan motta dåpen i Den Hellige Ånd

“Dette er del 2 i en serie på fire artikler. I den første, "Hva er dåpen i Den Hellige Ånd", la vi grunnlaget for hva dette handler om.”

^{Steg 1: La oss se på hjertet, hvorfor vil du ha mer?}

Det første vi kan gjøre sammen, er å stoppe opp og spørre: Hvorfor lengter jeg egentlig etter mer av Gud?

Noen ganger kan vi ønske oss åndelige opplevelser fordi vi ser at andre har det, eller fordi vi vil ha spesielle gaver, eller kanskje fordi vi håper på en slags åndelig "kraft" som kan gi oss det vi vil ha i livet.

Og det er så menneskelig. Vi ønsker alle å bli sett, å bli brukt, å bety noe. Men Gud ser dypere. Han ser hva som faktisk ligger i hjertet ditt.

Det Han lengter etter, er ikke at du skal prestere noe for Ham, men at du skal være med Ham. At du skal kjenne Ham, ikke bare vite om Ham.

^{To grunner som bærer hele veien}

Det er to ting som kan bære lengselen din, og som Gud alltid vil svare på:

^{1. Du lengter etter et dypere, mer personlig forhold til Ham.}

Ikke for å få noe, men fordi Han er god. Fordi du vil kjenne Ham som en venn, en far, en som går ved din side.

^{2. Du ønsker å leve ut den planen Han har for livet ditt.}

Ikke for å bli stor, men fordi du vil at livet ditt skal bety noe, for Ham og for andre. Du vil at Hans kraft skal strømme gjennom deg, ikke som en superkraft du eier, men som en gave du får være med å gi videre.

Dette kaller vi gjerne salvelse, ikke noe magisk, men Guds egen kraft som virker gjennom deg i det du gjør.

Om Han kaller deg til å være politi, lærer, hjemmeværende eller noe helt annet, så er det i det vanlige, trofaste livet at Hans kraft får rom.

Hvis du ønsker å se mer på hvordan Gud leder oss Kristne i hverdagen, kan du lese denne artikkelen om  Åndens ledelse i hverdagen.

^{Et lite eksempel fra historien}

Et godt eksempel er evangelisten Dwight Moody. Før han mottok denne gaven, var han allerede en evangelist som så mennesker komme til tro og bli ledet til Herren.

To eldre damer på et av møtene hans fortalte ham en gang at tjenesten hans kunne bli enda mer gjennomgripende dersom han tok imot denne gaven.

De opplevde at noe fortsatt manglet i det som virket gjennom ham, en fylde og en salvelse som Gud ønsket å gi.

Etter at han forsto hva dette handlet om, og mottok det fra Herren, fikk tjenesten hans en tydelig forandring.

Han ledet langt flere mennesker til Herren enn tidligere. Det fortelles at han selv opplevde en stor forskjell, både i det han forkynte og i hvordan det nådde inn til menneskene.

Han forkynte de samme budskapene som før, men det var som om ordene bar på en annen tyngde. Flere mennesker responderte og kom til tro.

Han beskrev hvordan Den Hellige Ånds kraft ble mer virksom gjennom det han gjorde. Ikke fordi budskapet var nytt, men fordi noe i ham hadde fått mer rom etter at han ba om å få motta dåpen i Den Hellige Ånd.

Moody ble en av de mest brukte evangelistene i sin tid. Men dette handler ikke om å bli stor. Det handler om å bli fylt, og la det få virke i livet.

Når du har kjent etter, og ærlig kan si at du først og fremst vil ha Ham, da kan vi gå videre sammen.

^{Steg 2: Hva vil du egentlig?}

Nå har du sett på hjertet ditt. Du har kjent etter hvorfor du lengter etter mer av Gud. Og du kjenner at lengselen er ekte, du vil ha Ham, ikke bare opplevelsene eller kraften.

Da er vi klare for neste steg. Og det kan høres rart ut, for du tenker kanskje: "Selvfølgelig vil jeg det! Hvorfor skulle jeg ellers være her?"

Men stopp litt opp med meg. For dette handler om noe dypere. Det handler om å være helt ærlig med deg selv, og med Ham, om hva du egentlig er villig til.

^{Dette er ikke en test du må bestå}

Det er lett å tro at en slik Åndsdåp er noe du må "få til", at hvis du ikke er 100% sikker, 100% villig, 100% helhjertet, så er det ikke verdt å prøve.

Men Gud er ikke slik.

Han ser ikke etter perfekte mennesker med perfekte motiver. Han ser etter ekte hjerter, også de som er fulle av tvil, usikkerhet og motstand.

Peter var redd, likevel gikk han på vannet. Thomas tvilte, likevel fikk han møte Jesus. Disiplene sov i Getsemane, likevel ble de elsket.

Så dette handler ikke om å bestå en prøve. Det handler om å invitere Ham inn i flere rom, ikke fordi du er helt ferdig med å rydde, men fordi du vil at Han skal få slippe til.

^{Gud har en plan for livet ditt}

Fra første stund du tok imot Jesus, har Gud hatt en plan for deg. En unik plan, skapt bare for ditt liv. Den handler ikke om at du skal bli noen stor i andres øyne, men om at du skal få leve akkurat den veien Han har lagt for deg, og at Hans kraft skal få strømme gjennom deg i det du gjør.

Når du ber om at Ånden skal få virke friere i deg, er det som om du sier: "Ja, Herre, jeg vil ha den kraften jeg trenger for å leve det livet Du har tenkt for meg."

Og da blir spørsmålet: Vil du virkelig det?

Vil du virkelig la Ham få slippe til i flere rom – også de du kanskje helst vil holde litt igjen på? Vil du at Han skal få plass i tankene dine, i følelsene dine, i valgene dine?

For en dypere forståelse av hva det betyr å la Gud slippe til i alle livets rom, anbefaler vi artikkelen om veien til full overgivelse.

^{Kjenn etter en gang til}

Still deg selv disse spørsmålene, helt stille:

✦ Vil jeg at Gud skal få mer plass i livet mitt?

✦ Er jeg villig til å la Ham slippe til i flere rom?

✦ Er jeg redd for å komme for nær?

Det finnes ingen fasitsvar. Bare ditt ærlige hjerte.

^{Hvis du kjenner at du vil, men også kjenner litt motstand}

Det er helt normalt. Du trenger ikke være 100% modig og 100% sikker. Du trenger bare å være villig til å bli villig. Gud kan arbeide med resten.

Mange kristne har stått i kirkebenker og bedt om mer av Gud, uten å ha tenkt gjennom hva de egentlig ba om. Og når svaret kom, var de ikke klare. Ikke fordi Gud holdt tilbake, men fordi de ikke var forberedt på at Han faktisk ville svare.

Det er derfor vi tar denne tiden nå. Ikke for at du skal kvalifisere deg, men for at du skal vite hva du ber om – slik at du kan ta imot med åpne hender og et ærlig hjerte.

^{Er du klar?}

Hvis du kjenner etter, og du ærlig kan si: "Ja, Herre, jeg vil. Jeg vil at Du skal få mer plass. Jeg er villig til å la Deg slippe til, selv om jeg ikke vet alt det innebærer" – da er hjertet ditt klart for neste steg.

For da er du ikke ute etter en opplevelse. Da er du ute etter Ham.

Og dét, kjære venn, er akkurat det Han venter på.

^{Steg 3: Å legge alt i Hans hender – den fullstendige overgivelsen}

Nå har du kjent etter. Du har sett på hjertet ditt, og du har vært ærlig om lengselen – og om det som kanskje skremmer deg litt.

Og likevel kjenner du at du vil. Du vil at Han skal få mer plass.

Da er vi klare for det tredje steget. Og dette er det dypeste av dem alle. Det er ikke noe du må for å få noe – det er noe du får lov til å gjøre fordi Han er så god.

^{Hva vil Han ha?}

Det er vakkert enkelt, egentlig. Gud vil ha hele deg, kke som en hard kravstiller, men som en far som lengter etter å ha hele barnet sitt hos seg.

Han vil ha:

✦ Kroppen din, ikke som et offer, men som et redskap Han kan bruke. Hendene dine til å hjelpe, stemmen din til å trøste, nærværet ditt til å elske.

✦ Sjelen din– tankene dine, følelsene dine, viljen din. Alt det som gjør deg til den du er.

Ånden din, det innerste rommet, der Han allerede bor. Han vil at det rommet ikke skal holdes tilbake, men være fritt og åpent for Ham.

✦ Hele livet ditt– ikke bare søndagene, ikke bare de stille stundene, men alt. Valgene du tar, veiene du går, menneskene du møter. Hvem du gifter deg med, hva du arbeider med, hvor du bor.

Det høres stort ut, og det er det. For Han er stor. Men Han er også god. Og det er godheten som gjør at vi tør å overgi oss.

^{Hva sier Skriften?}

Paulus skriver noe vakkert i et brev til menigheten i Tessalonika. Han sier:

Legg merke til ordet "helt igjennom". Det er ikke bare en liten del av deg Gud vil ha. Han vil ha hele. Ikke for å ta noe fra deg, men for å fylle alt med Seg selv.

^{Overgivelse er ikke tap, det er frihet}

For mange høres overgivelse ut som å tape, som å bli mindre. Men i Guds rike er det motsatt. Når du slipper taket, får Han holde deg. Når du overgir valgene dine, får Han lede deg på veier du ikke visste fantes.

Det er som å falle bakover i trygge armer. Du må slippe taket for å bli fanget opp.

^{Hvis du kjenner motstand}

Kanskje kjenner du at noe i deg stritter imot. Tanker som: "Men hvis jeg overgir alt, hva blir det igjen av meg?" Eller: "Jeg er ikke sikker på at jeg stoler nok til det."

Det er helt ærlig – og Gud tåler det. Han tvinger seg ikke på. Han inviterer.

Du trenger ikke å ha all tillit på plass. Du trenger bare å ha nok til å si: "Herre, jeg vil. Hjelp meg der jeg ikke vil."

^{En bønn om overgivelse}

Hvis du kjenner at du er klar – eller at du i det minste vil være klar – kan du be en stille bønn. Kanskje noe sånt som dette:

"Herre, jeg gir Deg meg selv. Kroppen min, sjelen min, ånden min – alt. Jeg forstår ikke alt det innebærer, men jeg stoler på Deg. Ta hele livet mitt, og bruk det som Du vil. I Jesu navn, amen."

Det er ikke ordene som teller, men hjertet bak.

Når du har bedt den bønnen – selv om det kjennes lite eller rart – da er du klar for neste steg.

For da har du sagt ja til Ham. Ikke bare til en opplevelse, ikke bare til en kraft, men til Ham selv.

Og dét, kjære venn, er akkurat det Han har ventet på.

Ikke for at Han skal slippe inn, Han er der allerede, men for at du skal kunne leve i et åpent og ærlig rom sammen med Ham.

^{Å bekjenne, en frigjørende handling}

Bibelen sier noe vakkert om dette:

Legg merke til at det ikke handler om å gjøre seg fortjent til noe. Det handler om å ta imot det Han allerede har gitt: tilgivelse, renhet, et nytt hjerte.

Å bekjenne er ikke å informere Gud om noe Han ikke vet. Det er å slippe det ut i lyset – å være ærlig om det som har ligget i mørket. Og når det kommer i lyset, mister det makten over deg.

Har du behov for å utforske mer om tilgivelse og renselse, kan du lese artikkelen om vil Gud tilgi meg?

^{En enkel måte å gjøre det på}

Du trenger ikke kompliserte ritualer eller lister. Du trenger bare et ærlig hjerte og litt stillhet.

Kanskje setter du deg ned med et tomt ark. Ikke for å lage en perfekt liste, men for å la tankene og hjertet få rom. Spør deg selv:

✦ Er det noe jeg går med på samvittigheten?

✦ Er det noe jeg ikke har snakket med Gud om?

✦ Er det noe jeg trenger å legge fra meg?

Skriv det gjerne ned, ikke som en dom over deg selv, men som en måte å se det på. Og når du har skrevet, kan du be en enkel bønn:

✦ "Far, jeg legger dette frem for Deg. Jeg ser det, jeg kjenner det, og jeg vil ikke bære det lenger. Takk for at Du ser meg, kjenner meg, og likevel elsker meg. Takk for at Jesu blod er nok, for alt dette også. Rens meg, og gi meg et rent hjerte. I Jesu navn, amen."

Så kan du rive arket eller brenne det, som et tegn på at det er lagt i Guds hender.

^{Dersom du har vært borti noe mørkt}

Noen har vært innom ting som satte dype spor – okkultisme, tunge rusmiljøer, destruktive relasjoner. Hvis det er deg, vet du det. Og du vet kanskje at det ikke bare handler om å "glemme" det.

Da kan det være godt å ta et tydelig oppgjør. Ikke i frykt, men i frihet. Du kan si til Gud:

"Herre, jeg tar fullstendig avstand fra alt jeg har vært borti av mørke. Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre. Jeg ber Deg rense meg fra alle spor dette har satt i tanker og følelser. Jeg velger lyset, jeg velger Deg."

Du trenger ikke å drive ut demoner eller lage en forestilling av det. Du trenger bare å vende deg mot Ham og vende deg bort fra det andre. Han er større enn noe mørke.

Kjenn på at Han ikke ser på deg med dom, men med kjærlighet. Og når du er klar, går vi videre sammen.

^{Steg 5: En enkel bønn – å be om mer av Ham som allerede bor i deg}

Nå har vi vandret sammen gjennom alle disse stegene. Du har sett på hjertet ditt. Du har kjent etter om du virkelig vil at Han skal få mer plass. Du har lagt livet ditt i Hans hender i en stille overgivelse. Og du har ryddet litt i huset – lagt frem det som trengte å komme frem i lyset.

Og nå? Nå er det enkelt. For den harde delen er over. Det som gjenstår, er å be.

Og dét trenger ikke være komplisert. Du trenger ikke mase eller kave. Du trenger ikke å overbevise Gud om at du er verdig – det har Han aldri bedt om. Du trenger bare å komme til Ham som du er, og be.

^{En bønn fra hjertet}

Her er en enkel bønn du kan bruke – eller du kan bruke dine egne ord. Det viktigste er ikke formuleringen, men hjertet bak. Du trenger ikke spesielle ord eller en bestemt opplevelse. Du kan ganske enkelt vende deg til Gud og be Ham fylle deg med sin Ånd.

^{Hva nå?}

Når du har bedt, er det én ting som gjenstår: å tro at Han har svart. Ikke fordi du føler noe spesielt, men fordi Han har lovt det. Og Han er trofast.

Nå begynner det som kanskje er det vakreste av alt: å leve i dette. Å våkne hver dag og vite at Han er der. Å snakke med Ham gjennom dagen, i bilen, på jobb, i stille øyeblikk. Å lytte etter Ham, i Skriften, i tankene som dukker opp, i fred som senker seg.

^{Å bli kjent med Ham – Den Hellige Ånd}

For mange kristne er Den Hellige Ånd litt "den glemte" i Treenigheten. Vi kjenner Faderen, vi kjenner Jesus – men Ånden kan virke diffus.

Men Han er en person. En som bor i deg. En som vil bli kjent med deg.

Paulus skriver noe vakkert i sine brev. Han snakker om "Den Hellige Ånds samfunn" (2.Korinter.13,13) og om "samfunn i Ånden" (Filipperne2,1).

Ordet samfunn betyr fellesskap, deling, vennskap. Det betyr at du kan snakke med Ham, ikke bare til Ham, men med Ham. Som en venn. Som en som går ved din side.

Ønsker du å bli bedre kjent med Den Hellige Ånd, kan du lese artikkelen om hva Den Hellige Ånd gjør, som beskriver Hans mange tjenester i den troendes liv.

Så begynn der. Snakk med Ham. Si god morgen. Be Ham gi deg visdom og retning. Be Ham vise deg ting. Stol på at Han svarer, særlig gjennom sitt Ord, men også gjennom fred og klarhet i hjertet.

^{Dette er bare begynnelsen}

Dette er del 2 i en serie på 4. Det betyr at det er mer på vei – mer om hvordan du kan leve i dette, mer om hva det betyr å vandre med Ham dag for dag.

Men foreløpig: Hvil i dette. Du har bedt. Han har svart. Nå er det bare å leve i det – dag for dag, time for time, sammen med Ham.

^{En vei som får ta form}

Troens liv følger sjelden faste mønstre. Noe blir klart raskt, annet modnes over tid. For mange oppleves vandringen mer som en gradvis indre orientering enn som en rett linje.

Kanskje ligger noe av tryggheten nettopp her, i at ikke alt må forstås eller mestres på én gang. Noe får vokse stille, noe får falle på plass, og noe bæres ganske enkelt videre i tillit.