La alt dere gjør, skje i kjærlighet

Vanndåpen er noe de fleste kristne har hørt om, men også noe mange har spørsmål rundt. Hva betyr dåpen egentlig, hvorfor ble mennesker døpt så raskt i Det nye testamentet, og hvordan skal vi forstå sammenhengen mellom tro, frelse og dåp?
Dette er spørsmål kristne har tenkt ulikt om gjennom historien. Samtidig er én ting tydelig når vi leser Det nye testamentet, dåpen blir aldri behandlet som noe uviktig.
Jesus ba sine disipler døpe, og i Apostlenes gjerninger ser vi igjen og igjen det samme mønsteret, mennesker hører evangeliet, kommer til tro, og lar seg døpe.
Ordet dåp kommer fra det greske ordet baptizo, som betyr å dyppe eller senke ned. Derfor mener mange at den opprinnelige formen for dåp var full neddykkelse i vann.
Dette passer også godt med bildene Bibelen bruker om dåpen.
† "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv." (Romerne.6,4)
Dåpen blir her knyttet til Jesu død og oppstandelse. Når en person senkes ned i vannet og løftes opp igjen, blir det et sterkt bilde på at det gamle livet er lagt bak, og at et nytt liv har begynt i Kristus.
Bibelen knytter også dåpen til renselse, tilgivelse og det å høre til hos Jesus.
† "For dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus." (Galaterne.3,27)
† "Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!" (Apostlenes.gj.22,16)
Er dåpen viktig? Ja, svært viktig.
Det nye testamentet omtaler dåpen med stor tyngde. Jesus selv ble døpt, og han ba sine disipler døpe mennesker i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
† "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. (Matteus.28,19)
I Apostlenes gjerninger ser vi at dåpen ofte kom raskt etter at mennesker kom til tro.
† "De som nå tok imot hans ord, ble døpt. (Apostlenes.gj.2,41)
† "Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe." (Apostlenes.gj.8,12)
Tro og dåp henger derfor svært tett sammen i Bibelen.
Her har kristne tradisjoner forstått ting litt ulikt.
Noen ser dåpen som nært knyttet til selve gjenfødelsen og frelsen. Andre legger større vekt på troen som det avgjørende, og ser dåpen som det naturlige uttrykket for denne troen.
Det som er sikkert, er at Bibelen flere steder kobler dåp og frelse tett sammen.

† "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst." (Markus.16,16)
† "Omvend dere og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse." (Apos.gj.2,38)
† "Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere." (1.Peter.3,21)
Samtidig understreker Bibelen også at frelsen er Guds gave, gitt av nåde.
† "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Efeserne.2,8)
Derfor har mange kristne gjennom historien forstått dåpen som noe dypt forbundet med troen og frelsen, uten å gjøre dåpen til et menneskelig prestasjonsverk.
Det nye testamentet setter heller ikke tro opp mot dåp. Tvert imot ser vi ofte tro, omvendelse, dåp og mottakelsen av Den Hellige Ånd nært knyttet sammen.
Døperen Johannes sa:
† "Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd." (Markus.1,8)
Derfor har kristne ofte snakket både om vanndåp og Åndens dåp.
Noen steder i Apostlenes gjerninger mottok mennesker Den Hellige Ånd etter dåpen, andre steder før dåpen. Kornelius og hans hus mottok for eksempel Den Hellige Ånd før de ble døpt i vann.
† "Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?" (Apostlenes.gj.10,47)
Dette viser at Gud ikke er begrenset av menneskers rekkefølger, samtidig som dåpen fortsatt ble sett på som viktig og naturlig for den som trodde.
I Det nye testamentet ser vi tydeligst mennesker som selv kommer til tro og deretter lar seg døpe.
† "De som nå tok imot hans ord, ble døpt." (Apostlenes.gj.2,41)

På grunn av dette mener mange kristne at dåpen hører sammen med personlig tro og omvendelse.
Andre kristne døper også spedbarn. De ser dåpen som et tegn på Guds pakt og nåde, og som en innvielse i det kristne fellesskapet.
Kristne har derfor landet ulikt i dette spørsmålet gjennom historien.
Noen døper ved full neddykkelse, andre ved å helle eller dryppe vann.
Mange mener full neddykkelse harmonerer best med språkbruken og bildene i Det nye testamentet, særlig tanken om å bli begravet og oppreist med Kristus.
Samtidig har ulike former for dåp vært praktisert i kirken gjennom store deler av historien.
Uansett hvordan ulike kristne tradisjoner forstår alle detaljer rundt dåpen, er én ting tydelig, dåpen peker mot Jesus.
Den peker mot:
✦ renselse
✦ nytt liv
✦ omvendelse
✦ forening med Kristus
✦ Jesu død og oppstandelse
✦ og livet som disippel
Dåpen er derfor langt mer enn bare en tradisjon eller seremoni. Den er en sterk og synlig bekjennelse på at vi ønsker å høre til hos Jesus.
For den som tror, blir det derfor naturlig å ønske å la seg døpe, ikke som et prestasjonsverk, men som en respons på det Gud har gjort.
En rolig fortsettelse
Troens liv lar seg sjelden oppsummere i enkle konklusjoner. Noe forstås underveis, noe modnes i stillhet.
Veien fortsetter.