Vanndåpen

Trenger vi å døpes med vann?

^{En samtale om vanndåp}

Vanndåpen er noe de fleste kristne har hørt om.

Er dåpen nødvendig for frelsen? Hvorfor ble mennesker døpt så raskt etter at de kom til tro i Det nye testamentet?

Og hva symboliserer egentlig handlingen med å bli døpt i vann?

I denne artikkelen skal vi se rolig og enkelt på hva Bibelen sier om vanndåpen, hvorfor den ble gitt, hva den uttrykker, og hvilken plass den har i livet til en som har begynt å følge Jesus.

Det er et av de første spørsmålene mange stiller når de begynner å utforske troen. La oss sette oss ned sammen og se litt nærmere på dette.

^{Må man egentlig døpes for å bli frelst?}

Dette er kanskje det største spørsmålet av dem alle. Svaret kan faktisk være ganske frigjørende.

Vanndåpen er ikke en billett du må kjøpe for å komme inn i himmelen. Den er ikke en forutsetning for å bli frelst. Tenk deg et scenario:

Du er på vei hjem fra en samtale hvor du for første gang virkelig tok imot Jesus i hjertet ditt. Du har ikke rukket å bli døpt ennå. På veien skjer det en ulykke. Ville Gud da nekte deg adgang til himmelen fordi du ikke rakk å bli senket under vann?

De fleste vil nok føle at det stemmer dårlig med en kjærlig Gud. Poenget forsterkes av et av de mest kjente versene i Bibelen, som sier at vi blir frelst av nåde, gjennom tro, ikke av gjerninger. Og dåp er jo tross alt noe vi gjør, en handling. Den er en "gjerning" i den forstand at det er noe vi utfører.

^{Hva med tanken om at dåpen er helt nødvendig?}

Noen kristne tradisjoner lærer det som kalles "dåpens gjenfødelse". Det betyr at man ikke kan bli født på ny og få Den Hellige Ånd uten å bli døpt i vann. Denne læren tar vi på alvor, for den har røtter i enkelte bibelvers.

Likevel er det en annen måte å forstå dette på, som kanskje binder sammen trådene på en fin måte. Kanskje kan vi se på dåpen som en viktig del av frelseserfaringen, uten at den er en absolutt nødvendighet. Den er noe Gud ønsker at vi skal gjøre, men den er ikke noe han krever for å slippe oss inn.

Gud kan møte mennesker hvor som helst og når som helst. Hvis du kan bli døpt der og da du tar imot Jesus, er det flott, gjør det! Hvis du ikke kan, så er neste steg å la seg døpe så snart det lar seg gjøre. Men det haster ikke i betydningen at frelsen står og faller på det.

^{Hvorfor skal vi egentlig døpe oss?}

Da sitter vi igjen med et godt spørsmål: Hvis frelsen ikke avhenger av dåpen, hvorfor ba Jesus oss om å gjøre det? Hvorfor har dåpen overlevd som en sentral handling i alle kristne kirkesamfunn i 2000 år?

Det finnes flere gode grunner. La oss se på noen av dem.

^{1. Et bilde på at syndene er vasket bort}

Når du setter din lit til Jesus, skjer det noe radikalt. Alle dine feil og svik, både fortid, nåtid og fremtid, blir tilgitt. I Bibelen beskrives dette som at vi blir "vasket rene" ved Jesu blod.

Vanndåpen, særlig når den skjer ved full neddykking, er et fantastisk bilde på akkurat dette. Når du senkes under vann, er det som om alt det gamle blir skyllet bort. Du forsvinner under overflaten, og når du kommer opp igjen, er det et bilde på et rent, nytt liv.

Vannet som renser kroppen, blir en synlig påminnelse om den usynlige renselsen som har skjedd i sjelen.

^{2. Å vise at vi er med på det Jesus gjorde}

Dåpen er også en måte å si: "Det som skjedde med Jesus, har også skjedd med meg."

Når du blir senket ned i vannet, er det som å bli gravlagt med Jesus.

Du viser at du tar del i hans død.

Og når du blir løftet opp igjen, viser du at du også får del i hans oppstandelse.

Hele påskebudskapet, død og oppstandelse, blir innlemmet i din egen historie gjennom dåpen.

^{3. Et bilde på det som skjer inni deg}

Dette henger tett sammen med det forrige. For dåpen handler ikke bare om hva Jesus gjorde for 2000 år siden, men også om hva som skjer i ditt eget liv her og nå.

Bibelen sier at den som tror på Jesus, blir en "ny skapning". Det gamle livet er liksom lagt bak. Når du senkes under vann, symboliserer du at det gamle mennesket, med gamle vaner, holdninger og identitet, får bli med Jesus i graven.

Og når du kommer opp, er det et bilde på at Den Hellige Ånd gir deg nytt liv. Det er en ytre handling som peker på en indre forvandling.

^{4. Et tegn på at vi hører sammen med Gud}

Dette punktet går kanskje litt dypere, men det er vakkert. Når du tar imot Jesus, sier Bibelen at du får Den Hellige Ånd boende i deg. Det betyr at du på en måte blir "forent" med Gud. Det er en nærhet som er vanskelig å sette ord på.

Vann er gjennom hele Bibelen et symbol på Den Hellige Ånd. Jesus snakker om "levende vann" som skal strømme fra den som tror. Når du så blir døpt i vann, blir det fysiske vannet utenfor et bilde på den usynlige Åndens virkelighet inni deg. Det er en handling som viser at du er knyttet til Gud gjennom Ånden.

^{5. En markering av at du er tatt opp i familien}

Til slutt har dåpen en side som handler om fellesskap. Når du blir døpt, skjer det sjelden helt alene. Det er ofte andre til stede. Dåpen blir da en offentlig markering av at du nå er en del av "Kristi kropp", kirken, fellesskapet av troende over hele verden.

Det er en slags innvielse. Du blir formelt sett en del av en større familie. Du er ikke lenger en som tror helt for deg selv, men en som regnes med blant alle dem som følger Jesus.

^{Hva betyr egentlig dåp?}

Ordet "dåp" kommer fra gresk og betyr ganske enkelt "å dyppe" eller "å nedsenke". Det er en handling som rommer mange lag av mening. Kanskje kan vi oppsummere det slik:

✦ Å dyppe, nedsenke, senke ned, selve handlingen.

✦ Å vise forening med Kristus, i hans død og oppstandelse.

✦ Å bli innviet i fellesskapet, tatt opp i den kristne familien.

✦ Å adlyde Jesu ord, en handling han ba oss om å gjøre.

✦ Å identifisere seg med Jesus, offentlig si at man står sammen med ham.

✦ Å symbolisere renselse, et bilde på at syndene er tilgitt.

✦ Å sette et ytre tegn på en indre fornyelse, noe som viser det som har skjedd i hjertet.

Så selv om vanndåpen ikke er strengt tatt nødvendig for å bli frelst, er den langt fra uviktig. Den er en rik og meningsfull handling som Gud har gitt oss.

Den er en offentlig bekjennelse, et personlig vitnesbyrd og en dyp åndelig markering.

Derfor er det naturlig at den som tror, også ønsker å bli døpt. Det er en handling av kjærlighet og lydighet, en måte å si både til Gud og til verden: "Jeg tilhører ham."

^{Hva mener Paulus egentlig med "én dåp"?}

Har du noen gang støtt på et bibelvers som virker å si én ting, samtidig som praksisen i kirken ser ut til å si noe annet?

Efeserne 4 er et slikt sted for mange.

† “Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp,” (Efeserne.4:4-5)

Og så tenker vi: Én dåp? Men vi døper jo med vann. Og vi snakker om å bli døpt med Ånd. Hva mener han?

^{Johannes Døperen gir oss et hint}

Før Jesus begynte sin tjeneste, stod Johannes ved elven Jordan og døpte folk. Han var ærlig på at det han gjorde, bare var begynnelsen:

† "Jeg døper dere med vann, men han som kommer etter meg, er sterkere enn meg... han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." (Matteus.3,11)

Johannes peker fremover. Han sier: "Det jeg gjør, er forberedelse. Det Jesus skal gjøre, er noe enda større."

Så allerede her ser vi et skille, eller kanskje heller en sammenheng, mellom dåp med vann og dåp med Ånd.

^{Hvordan forstå "én dåp" i Efeserbrevet?}

Dette er et av de versene hvor det er lov å undre seg litt. For hva mener Paulus?

Noen kristne tenker at svaret er enkelt: "Én dåp" må være vanndåpen. Den dåpen Jesus selv ba oss om å utføre. Den dåpen som har samlet Guds folk i to tusen år.

Andre kristne leser det annerledes. De ser på hvordan Paulus snakker om dåp andre steder, og tenker at han her må sikte til det indre, åndelige som skjer når Den Hellige Ånd knytter oss til Jesus. Altså selve frelsesøyeblikket.

Og så er det en tredje gruppe som mener vi kanskje ikke trenger å velge. Kanskje Paulus snakker om én dåp som rommer begge deler? Der vannet er det synlige uttrykket, og Ånden er den indre virkeligheten. To sider av samme sak.

^{Hva gjør vi med dette?}

Det fine med Bibelen er at den ofte er rikere enn våre forsøk på å sette den i bås. Ulike kristne tradisjoner har vektlagt ulike sider ved dåpen, og det trenger ikke være et problem.

Kanskje det viktigste uansett er dette:

Enten vi tenker på vanndåp eller Åndsdåp, peker begge på den samme fantastiske sannheten, at vi får høre til. At vi blir renset. At vi får et nytt liv. At vi blir forent med Jesus.

Vanndåpen er en gave Jesus har gitt oss for å feire og bekrefte denne sannheten. Den er synlig, konkret og fellesskapsbyggende.

Åndsdåpen beskriver den indre virkeligheten som skjer i det vi tror, at Guds egen Ånd kommer for å bo i oss. Og begge deler er for gode til å overse.

^{Skriftvers om dåp}

La oss sammen se på noen av de viktigste versene i Bibelen om vanndåp.

"Det er én dåp"

† “Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp,”(Efeserne.4:4~5)

Paulus sier det er én dåp. Og det er verdt å merke seg at han ikke spesifiserer om han mener vanndåp eller noe annet. Det har kristne gjennom historien tolket på ulike måter.

† "Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd." (Markus.1,8)

Johannes skiller mellom det han gjør med vann og det Jesus skal gjøre med Ånd. Ulike kristne tradisjoner har forstått forholdet mellom disse versene forskjellig.

Noen ser på "én dåp" i Efeserbrevet som en henvisning til vanndåpen, den konkrete handlingen Jesus selv ba oss om å utføre. Andre leser det som en beskrivelse av dåpen i Den Hellige Ånd, det indre som skjer når vi blir frelst.

Atter andre mener det ikke trengs å velges, at dåpen er én handling som rommer både vann og Ånd.

Hva sier skriften om frelse?

† "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Efeserne.2,8)

Dette verset er det bred enighet om Frelsen er en gave. Den mottas ved tro. Den fortjenes ikke ved noe vi gjør.

† "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst." (Romerne.10,9)

Her utdypes det: Hjertets tro og munnens bekjennelse. Vanndåp nevnes ikke. Det betyr ikke at den er uviktig, men den plasseres et annet sted i bildet.

Født av vann og Ånd

† "Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike." (Johannes.3,5)

Dette verset har vært tolket på ulike måter gjennom kirkehistorien.

Noen leser "vann" som en direkte henvisning til vanndåp. Andre peker på hvordan "vann" brukes andre steder i Skriften. Peter skriver for eksempel:

† "For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir." (1.Peter.1,23)

Her knyttes gjenfødelsen til Guds ord, ikke til vann.

Paulus bruker et bilde som kanskje kan kaste lys over det:

† "Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet." (Efeserne 5,25~26)

†

site search by freefind

advanced

Kreativ Kristen

"Vannbadet i Ordet", et bilde på hvordan Guds ord virker rensende i oss.

Ulike kristne tradisjoner har landet ulikt her. Noen ser en klar sammenheng med vanndåp. Andre ser "vann" som et bilde på Ordet. Atter andre mener verset rommer begge deler.

^{Hva trengs for å bli født på ny?}

Uansett hvordan vi tolker akkurat det verset, peker de andre skriftstedene på noe viktig: Ordet spiller en avgjørende rolle. Det er gjennom Ordet vi får vite hvem Jesus er og hva han har gjort. Det er gjennom Ordet troen vekkes. Og det er Ånden som gir liv.

Eller som det står et annet sted:

† "Troen kommer av det som høres, og det som høres, kommer av Guds ord." (Romerne.10,17)

3. Jesus og dåpen

† "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus.28,19~20)

† "Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." (Markus.16,15~16)

Det er verdt å merke seg hva Markus legger til: "den som ikke tror, skal bli fordømt." Det er troen som trekkes frem som det avgjørende. Dåpen følger med i samme setning, men fordømmelsen knyttes til vantro, ikke til udøpt.

† "Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!" (Apostlenes.gj.erninger 22,16)

† "De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler." (Apostlenes.gj.2,41)

† "Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner." (Apostlenes.gj.8,12)

† "Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt?

Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!

Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham." (Apostlenes.gj.8,36~38)

† "Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn." (Apostlenes.gj.10,47~48)

† "Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe." (Apostlenes.gj.18,8)

† "Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?

De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.

Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine." (Apostlenes.gj.16,30~33)

Det som er slående når man leser disse versene samlet, er hvor tett dåpen følger på troen i fortellingene fra Apostlenes gjerninger. Gang på gang ser vi det samme mønsteret: tro, så dåp. Ikke som en betingelse for frelse, men som en naturlig respons på den.

I møtet med hoffmannen fra Etiopia ser vi dette tydelig: "Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje." Troen kommer først, så vannet.

4. Dåpen som bilde på død og oppstandelse

† "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv." (Romerne.6,4)

† "I ham ble dere også begravet, i ham ble dere også reist opp med ham ved troen på Guds kraft, som reiste ham opp fra de døde." (Kolosserne.2,12)

Paulus bruker her et sterkt bilde. Han snakker om å bli begravet med Kristus og reist opp med ham. Spørsmålet er hva han sikter til: er det selve dåpshandlingen, eller er det foreningen med Kristus som dåpen peker på?

Mange leser dette som en beskrivelse av det som skjer når vi blir forent med Kristus gjennom tro.

Dåpen blir da det synlige uttrykket for denne usynlige virkeligheten, et bilde på at det gamle livet er lagt i graven og et nytt liv har begynt.

† "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!" (2.Korinterne.5,17)

Dette verset fanger opp det samme: noe gammelt er borte, noe nytt er kommet. Det er dette dåpen gir et bilde på.

† "For dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus." (Galaterne.3,27)

Å "kle seg i Kristus", det er et varmt bilde. Det handler om identitet. Om å bli så tett knyttet til ham at det er det som definerer hvem du er.

† "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden." (Romerne.6,3~6)

† "idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde. Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød.

Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." (Kolosserne.2,12~14)

† "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." (2..Korinter.5,17)

† "For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus." (Galaterne.3,27)

Når vi leser disse versene samlet, ser vi et gjennomgående bilde: dåp knyttes til død, begravelse og oppstandelse med Kristus.

Spørsmålet er hvordan vi skal forstå dette bildet. Snakker Paulus først og fremst om selve dåpshandlingen, eller om den virkeligheten den peker på?

Ulike kristne tradisjoner har vektlagt dette forskjellig, men de fleste er enige om at dåpen på en eller annen måte gir oss et bilde på vår forening med Kristus.

5. Dåpen og tilgivelsen

† "Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!" (Apostlenes.gj.22,16)

Dette verset fra Apostlenes gjerninger knytter dåp sammen med at syndene vaskes bort. Det er verdt å merke seg at det skjer "idet du påkaller hans navn", troen og dåpen går sammen. For den som tror, er tilgivelsen en realitet. Dåpen gir et synlig uttrykk for denne usynlige virkeligheten.

Å la seg senke ned i vann kan derfor være en måte å si: "Jeg har mottatt tilgivelse. Det gamle er vasket bort."

^{6. Ulike måter å døpe på}

Gjennom kirkehistorien har det vært praktisert ulike måter å døpe på: full neddykkelse, helling av vann, og drypping. De fleste kirkesamfunn anerkjenner hverandres dåp, uavhengig av form.

Noen kristne legger vekt på full neddykkelse fordi de mener det best illustrerer bildene fra Romerbrevet og Kolosserbrevet, å bli begravet med Kristus og reist opp med ham. Andre peker på at det sentrale ikke er vannmengden, men det dåpen peker på: vår forening med Kristus og tilgivelsen for synd.

Uansett form er dåpen en handling der vi på en synlig måte får vise det som har skjedd på innsiden.

^{7. I hvilken alder bør folk bli døpt?}

Ulike kirkesamfunn har ulik praksis når det gjelder alder for dåp.

Noen, som den katolske kirke, døper spedbarn kort tid etter fødselen. Andre mener at dåp bør skje når en person er gammel nok til å selv bekjenne sin tro, altså når de er i stand til å gjøre et personlig valg om å følge Jesus.

Siden dåpen i Det nye testamente knyttes til tro og omvendelse, har mange kristne tradisjoner landet på at dåp bør skje i en alder hvor man selv kan bekjenne sin tro. Hvor gammel man er da, vil variere fra person til person, det handler mer om modenhet og forståelse enn om en bestemt aldersgrense.

For dem som praktiserer spedbarnsdåp, handler det ofte om Guds løfte og nåde, at dåpen er et tegn på at barnet tas opp i fellesskapet, og at den personlige troen kommer senere. Andre ser på spedbarnsdåp som lite bibelsk begrunnet og velger derfor å vente.

Ulike kristne tradisjoner har altså landet ulikt her, og begge sider har gode intensjoner om å følge Herren slik de forstår Skriften.

^{8. Hvem bør døpe?}

I de fleste kirkesamfunn er det vanlig at en prest eller pastor utfører dåpen. Det gir en naturlig ramme rundt handlingen, og knytter dåpen til fellesskapet, som jo er en del av det dåpen handler om.

Samtidig ser vi i Det nye testamente at vanlige troende døpte. Filip døpte hoffmannen fra Etiopia, og det var neppe fordi han var den nærmeste presten.

Så dersom noen av ulike grunner ikke har tilgang til en kirke eller prest, er det ingenting som hindrer at en annen troende utfører dåpen. Vi har alle et felles prestedømme, som Peter sier.

^Konklusjon

Når alt kommer til alt, er dåpen en gave Jesus har gitt oss. Den frelser oss ikke, det gjør troen alene, men den gir oss et rikt og meningsfullt bilde på det som har skjedd på innsiden.

Dåpen kan forstås på mange måter. Gjennom denne artikkelen har vi sett på den som:

✦ En innvielse i Kristi legeme

✦ Et symbol på at syndene er vasket bort

✦ Et bilde på vår forening med Kristus

✦ En identifikasjon med Jesu død og oppstandelse

✦ Et tegn på at det gamle livet er borte og et nytt har begynt

Så selv om dåpen ikke er en betingelse for frelse, er den en vakker handling som Jesus selv ba oss om å inkludere. For den som tror, er det derfor naturlig å ønske å bli døpt, ikke som en plikt, men som en glede. Ikke fordi det haster for å redde sjelen, men fordi det haster i hjertet å få bekrefte det som har skjedd.

Det er aldri for sent.

^{Videre refleksjon}

Temaene som er berørt her rommer langt mer enn det som kan sies i én tekst. For den som ønsker å gå dypere, finnes det ofte flere nyanser og perspektiver å utforske.

Troens forståelse utvikler seg ikke bare gjennom svar, men gjennom ettertanke, erfaring og personlig bearbeiding.

Relaterte artikler:

Sannhetens Ånd

Forseglet med Den Hellige Ånd

Hva er dåpen i den Hellige Ånd

Hvordan motta dåpen i den Hellige Ånd

Hva bekrefter dåpen i den Hellige Ånd

Fordelene ved å bli døpt i den Hellige Ånd

vanndåpen

Den Hellige Ånd`s 9 frukter

Den Hellige Ånds 9 gaver

Helliggjørelsen

Vanndåpen

Trenger vi å døpes med vann?

En samtale om vanndåp

Må man egentlig døpes for å bli frelst?

Hva med tanken om at dåpen er helt nødvendig?

Hvorfor skal vi egentlig døpe oss?

1. Et bilde på at syndene er vasket bort

2. Å vise at vi er med på det Jesus gjorde

3. Et bilde på det som skjer inni deg

4. Et tegn på at vi hører sammen med Gud

5. En markering av at du er tatt opp i familien

Hva betyr egentlig dåp?

Hva mener Paulus egentlig med "én dåp"?

Johannes Døperen gir oss et hint

Hvordan forstå "én dåp" i Efeserbrevet?

Hva gjør vi med dette?

Skriftvers om dåp