Indre uro i troslivet

Frelst og født på ny – når noe ikke kjennes riktig

Du er frelst og født på ny og tenker kanskje hva gjør jeg nå. Eller kanskje du tenker, men det skjedde jo ikke noe, alt er som før. Kanskje har du også vandret med Gud en tid, men opplever perioder hvor noe kjennes uklart, urolig eller vanskelig å plassere.

Ja, vi opplever alle frelsen og livet med Gud forskjellig. Gud har ikke det samme å gi til alle. Han gir på sin måte, ofte tilpasset det hver enkelt tåler, eller det Han har forberedt for hver enkelt av oss.

Hva Gud gjør, og når han gjør det, er ikke noe vi skal prøve å kontrollere eller forstå fullt ut. Men uansett hvordan han virker, kommer det aldri med press. Det kommer litt etter litt, for det er Guds natur å virke slik.

Frelsen er begynnelsen
Gud kommer rolig for at du skal få tid til å venne deg til livet i ham. Vi er alle forskjellige, og vi bærer alle med oss en fortid som har formet oss, både før vi kom til tro og gjennom livet etterpå.
Det er også viktig å forstå at frelsen ikke er slutten på Guds verk i deg, men begynnelsen.

Når du er frelst, er du fullt og helt Guds barn. Samtidig går du inn i en prosess Bibelen kaller helliggjørelse, hvor Gud, sammen med deg, gradvis begynner å rydde, lege og forvandle det som har fulgt deg gjennom livet. Dette er ikke begrenset til starten av troen, men er en vandring som skjer i ulike faser, etter hvert som du modnes og blir i stand til å bære mer.

Gud arbeider med deg
Det som til tider kan komme til overflaten i denne prosessen, er derfor ikke et tegn på at noe er galt, men et tegn på at Gud er nær og i arbeid.

Her kan du lese mer om helliggjørelse og hvordan Gud arbeider sammen med deg.

Gud er aldri pressende eller på noen måte hard. Han er mild, fredelig og ydmyk, og han har god tid.

Det vi nå skal gå gjennom, er hva som skjer i livet med Gud, hva du kan forvente, hva du ikke trenger å bruke tid på, og hva som er viktig å forstå. Ikke for å stake ut din kurs med Gud, men for at du best mulig skal kunne holde deg på den, og ha et stødig fundament som bærer deg videre i din trosreise.

Dette verset jeg presenterer her forteller oss alt om hva dette bygger på:

Din tro utvikler seg

Fordi dette er så viktig, og særlig i perioder hvor troen er i utvikling eller bevegelse, vil jeg kort berøre noen ting jeg helst skulle ønske kunne vente til senere, når alt har fått modnes mer i deg. Samtidig er dette en nøkkel til en mer fredfull ferd videre på vandringen i Guds rike. Derfor er det viktig at dette får komme på plass tidlig, eller når behovet melder seg, på en trygg og sunn måte. Vi skal også se på andre ting som kan være med å skape indre uro.

Noe av det som ofte skaper uro i livet med Gud, er ikke at vi mangler noe, men at noe er i bevegelse og ennå ikke har fått falle til ro i det indre. Når sannheten ikke er blitt ordentlig forankret ennå, eller når Gud leder oss inn i nye lag av forståelse, kan tanker og forklaringer lett trekke i ulike retninger. Derfor vil jeg nå dele noe du kan få holde fast ved, slik at det som er nytt, eller det som er i ferd med å fornyes, får tid til å modnes i fred.

Legg bort frykten for mørket

Noen vil ha behov for dypere forklaringer på enkelte temaer som berøres i teksten. For at denne artikkelen ikke skal bli for lang eller usammenhengende, har jeg derfor lagt inn lenker til sider der dette forklares grundigere. Alle lenker er også samlet nederst, slik at du enkelt kan finne dem igjen senere ved behov.

Noe av det som ofte skaper mye uro i starten, er det som sies om demonisk aktivitet rettet mot kristne i deres liv med Gud. Dette er noe det er viktig å få avklart tidlig, slik at det ikke får ta unødig plass videre i vandringen.

Du er født på ny i Kristus. Det betyr at du er flyttet fra mørkets område og inn i Guds rike. Det som hører mørket til, har ikke lenger makt eller bolig i deg – uansett hvilke forklaringer du tidligere har fått, eller hvilke opplevelser du forsøker å forstå, du tilhører nå Gud.

Gud åpner ikke sine barn for demoner for «den minste sak». Et gudsbilde der Gud raskt slipper mørket løs ved feil, svakhet eller indre kamp er helt i strid med jesu åpenbaring av faderen. Du kan lære mer om riktig Gudsbilde her.

Riktig fokus

Derfor er frykt for straff ikke et tegn på åndelig innsikt, men ofte et tegn på et feil farsbilde, og farsbildet er en av de ting vi skal fokusere på nå, å kunne kjenne Ham best mulig. Og akkurat derfor skal vi snakke mye om å rette vårt blikk innover i oss selv, der Han er i oss.

Grunnen til at jeg tar dette opp allerede nå, er fordi dette er noe som lett kan skape uro og bli en hindring på veien videre, dersom det får for mye plass. Det finnes ulike måter dette forklares på, også blant kristne, men ikke alt som sies er til hjelp. Noe av dette er ikke ment å bæres videre, og det er heller ikke nødvendig for din vandring med Gud. Du trenger derfor ikke å søke utover etter forklaringer for dette. Gud leder deg ikke gjennom frykt, men alltid gjennom lys og fred.

Samtidig er det viktig å si: Å lese Guds Ord er ikke å søke utover, men innover, for Ordet leder oss til sannhet, klarhet og indre forankring i Gud.

Vend ditt fokus riktig vei

Jeg har fått mange leserbrev opp gjennom årene fra både nyfrelste og dem som er kommet noe lenger som er sterkt urolige og forsøker å forstå det de opplever i sitt indre. For noen har dette blitt tolket som demonisk påvirkning, og frykten kan bli veldig reell.

Men all tro skal rettes mot Gud og Hans Ord, og ikke mot menneskelige forklaringer som skaper uro og binder oppmerksomheten i frykt.

Se alltid innover mot hjertet

Det de opplever, og tolker som demonisk, kommer ofte av ting som plukkes opp utenfra, gjennom ord, utallige youtube videoer, undervisning og et fokus som absolutt ikke er sunt, særlig ikke i starten når en kan være ekstra sårbar og lett påvirkelig. En regel for deg: Styr unna alt som ikke tjener lyset, hold deg kun til det som kjennes godt.

Du skal ikke se utenfor deg selv etter forklaringer. Du skal kun søke innover, og holde god kontakt med ditt hjerte, jeg tar med dette viktige verset:

Dette er et av Jesu sterkeste utsagn om Guds nærvær. Han flytter fokuset fra ytre rike til indre virkelighet.

Indre uro, bekymringer og press som vokser frem av feil fokus kan føre oppmerksomheten bort fra Guds fred i deg. Når en søker i mørket, er det mørkt det en finner, og det bringer ikke noe godt med seg. Derfor bør en alltid starte med å søke Gud, ikke utenfor, men der freden allerede er.

Hva den kristne kampen oftest handler om

Det meste av kristen kamp handler ikke om demoner, men om det Bibelen kaller kjødet.

Når Bibelen snakker om kjødet, snakker den ikke om kroppen, og heller ikke om demoner.
Kjødet beskriver menneskets gamle natur – vaner, tankemønstre, reaksjoner og vilje slik den var før livet i Gud fikk plass.

Denne kampen er normal i et nytt kristenliv. Den betyr ikke at noe er galt, og den betyr ikke at mørket har fått makt. Den betyr at en ny retning er etablert, og at det gamle ikke gir slipp uten motstand.

Kjødet viser seg ofte gjennom:

✦ tanker

✦ følelser

✦ frykt

✦ gjentatte tankemønstre

✦ uforløst smerte

✦ samvittighetskamp

✦ behovet for kontroll

✦ plutselig og uforklarlig irritasjon

Det som ofte tolkes som demonisk aktivitet, er i realiteten disse prosessene i mennesket når livet i Gud begynner å få rom. Dette er ting du sammen med Gud skal få bort, for dette er ting som ikke er den du virkelig er, den Gud skapte deg til å være før du ble født inn i verden.

Å forklare alt med Satan og demoner er derfor en misforståelse, og ikke åndelig vekst.

Dette er noe som forstås og legges ned, ikke noe som drives ut.

Når du legger det som plager deg på noe utenfor deg selv, fratar du deg selv ansvar, og du mister forståelsen av kjødets rolle i dette.

Det du må forstå, er dette:
Du er nå åndelig levende. Sjelen har mistet sin gamle makt, og vil derfor kjempe imot den nye retningen i livet ditt.

Tankene kan bli fylt med ting du ikke ønsker å tenke, og det er her det kan spore av dersom fokuset blir feil.

Du har nå fått Gud i ditt hjerte.

Derfor skal du bruke hele ditt fokus på Gud – lyset
og ikke se utenfor deg selv, etter søke etter forklaringer som ikke hører lyset til.

Be Gud om å lede deg

Du skal fokusere på Gud, lære Ham å kjenne, be ham lede deg gjennom dagen slik Han ønsker at du skal bli ledet, be Ham åpenbare for deg de ting du evt. henger fast ved, ikke forstår osv. Be gjerne om dette hver morgen, så dagen kan starte i hans vilje når du sliter. Du skal holde deg stødig i din tro og jobbe sammen med din Far, holde deg til Ham så snart noe uroer deg. Dere skal sammen jobbe for sannheten, ansvar, indre helbredelse og økende tillit i Gud.

Når kroppen reagerer med uro
Når uro oppstår i troen, kan det for mange kjennes som om noe ytre har tatt tak. Følelsen kan være sterk og vanskelig å forklare, og nettopp derfor blir den ofte tolket som noe demonisk. Ikke fordi det faktisk er det, men fordi opplevelsen i kroppen kan ligne det mennesker har lært å forbinde med noe truende. Når en ikke forstår hva som skjer, begynner tankene å lete etter forklaringer, og dersom en allerede har hørt mye om mørke krefter og åndelig kamp, kan dette raskt bli rammen en tolker alt innenfor.

Hva en merker inni seg

Ofte skjer det da en indre forskyvning hvor oppmerksomheten flyttes bort fra ro og over i overvåking. En begynner å kjenne etter hele tiden, i tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Samtidig går kroppen i beredskap, spenninger bygger seg opp og pusten blir grunnere, uten at en nødvendigvis er klar over det. Dette kan kjennes som trykk i brystet, uro i magen, rastløshet eller en vedvarende følelse av at noe ikke er som før. Når slike signaler kommer fra kroppen, oppleves de ofte som noe som skjer utenfra, selv om de i realiteten oppstår i det indre.

Når noe gir slipp

Når et menneske er i sterk indre prosess, særlig når spenning slipper taket, kan kroppen reagere tydelig. Mange beskriver frysninger, bølger, prikking eller varme, ofte i ben, rygg eller bryst. Dette skjer særlig når en har vært i uro, frykt eller indre press over tid, og noe plutselig slipper. Slike reaksjoner kan oppleves sterke og virkelige, men de trenger ikke å bety noe mer enn at kroppen gir slipp på det som har vært holdt fast.

Gud skaper fred

Når frykt og usikkerhet får rom, reagerer kroppen raskere enn tankene rekker å forstå hvorfor. Da kan uroen oppleves som ukontrollerbar, og nettopp derfor blir den lett tillagt en ytre årsak. Mange tenker at det som tar freden må være mørkt, men Bibelen lærer oss noe annet. Gud leder ikke gjennom forvirring eller frykt, og det som skaper uorden kommer ikke fra ham. Samtidig betyr det heller ikke at alt som kjennes urolig er demonisk. Ofte handler det om at fokus har flyttet seg bort fra det stedet hvor freden råder.

Skriften sier tydelig at frykten ikke har sitt opphav i Gud :

En trenger klarhet

Når Gud virker i et menneske, følger det klarhet, ro og indre orden. Der hvor frykt får styre, forsvinner denne sindigheten, og da er det ikke et tegn på åndelig angrep, men på at mennesket har kommet ut av balanse.

Derfor er det så viktig å stoppe tidlig når slike tanker oppstår. Når en først begynner å tolke indre uro som noe demonisk, flyttes oppmerksomheten mot mørket, spenningen i kroppen øker og uroen forsterkes. Ikke fordi noe nytt skjer, men fordi frykten får styre blikket. Det som i utgangspunktet kunne ha falt til ro, får i stedet vokse gjennom feil fokus.

Det en da trenger, er ikke kamp, ikke analyser og ikke flere forklaringer, men klarhet. Å vende tilbake til det stedet hvor Gud leder, gjennom fred. For det er der livet strømmer fra, slik Ordet sier:

Når hjertet får komme tilbake til ro, mister frykten sitt grep, og det som kjentes truende mister sin makt.

Hvordan kan dette så skje med oss

Gud virker i dag slik han alltid har virket, rolig, tålmodig, uten hastverk. Han leder gjennom fred, ikke gjennom press. Derfor kan ikke løsningen på uroen ligge i Guds verk, for Hans måte er den samme.

Når et menneske kommer til tro, skjer det mye på innsiden samtidig. Det er nytt, ukjent og levende. Samtidig fortsetter hverdagen i samme tempo som før. Dagene fylles av krav, ansvar og forventninger, og det blir lite rom for stillhet sammen med Gud, altså indre samtaler med Ham. I tidligere tider var det naturlige pauser, stillhet og rytmer som lot det indre følge med. I dag må stillheten ofte velges aktivt, ellers uteblir den helt.

Ikke rom

I en roligere rytme ville mye fått tid til å falle på plass litt etter litt. Spenninger kunne slippe taket gradvis, tanker kunne modnes, og det indre kunne få venne seg til det nye livet i Gud. Men når livet går fort, kan dette bli skjøvet til side, ikke fordi en vil, men fordi det ikke finnes rom.

Alt på en gang

Da kan det som egentlig er en sunn indre prosess begynne å bygge seg opp. Det som skulle fått løses stille, blir liggende. Over tid kan dette hope seg opp uten at en er klar over det. Når kroppen og sinnet til slutt ikke bærer mer, kan mye slippe samtidig. For den som opplever det, kan det kjennes overveldende, nesten som om noe bryter gjennom, selv om det i realiteten er det indre som endelig får puste.

Dette betyr ikke at noe er galt, og det betyr ikke at Gud har forlatt mennesket. Det betyr bare at noe som har vært holdt tilbake lenge, får rom på én gang. Når dette forstås, mister opplevelsen mye av sin kraft, og frykten slipper taket.

La ting falle på plass

Det viktigste nå er ikke å gjøre mer, men å gi dette rom. Du trenger ikke å lete videre etter forklaringer, og du trenger ikke å gå dypere inn i tunge tema. Det som har kommet opp, får legge seg igjen når freden får komme først.

Ta små pauser i hverdagen der du vender deg mot Gud i enkelhet, ikke for å analysere det som skjer, men for å være sammen med ham. La tankene få slippe taket litt etter litt. Det som trenger å falle på plass, vil gjøre det i sitt tempo.

Gud har ikke hastverk. Han presser ikke frem noe. Han leder rolig, slik han alltid har gjort. Når du gir dette tid, vil mye ordne seg av seg selv.

Forståelsen av å søke innover i seg selv

Å søke innover handler ikke om å lete etter svar i seg selv, men om å vende bort oppmerksomheten fra støyen utenfra og inn mot det stedet hvor Guds fred allerede bor. Mange lever med tankene konstant vendt utover, mot inntrykk, forklaringer, bekymringer og alt som skjer rundt dem. Når noe kjennes urolig, søker de ofte enda mer der ute, men uro finner sjelden hvile i mer støy. Derfor kaller Gud oss til stillhet, ikke for å forstå mer, men for å få ro.

Når en søker innover, betyr det først å la kroppen få falle til ro. Spenninger kan ligge lagret uten at en er klar over det, og så lenge kroppen er i uro, vil også sinnet ofte være urolig. En rolig og dyp pust kan hjelpe til å slippe tak i dette, ikke som en teknikk for å oppnå noe, men som en naturlig måte å la kroppen falle til ro på. Når pusten etter hvert går av seg selv, uten fokus, kan også tankene slippe taket litt etter litt.

I denne stillheten blir hjertet mer lydhørt. Ikke fordi noe nytt skapes, men fordi det som allerede er der får rom. Guds fred trenger ikke å fremkalles, den er gitt, men den overdøves lett av indre støy. Når press, bekymringer og indre spenninger stilner, blir det lettere å merke den rolige klarheten Gud leder gjennom.

Å søke innover er derfor ikke å gjøre mer, men å slippe tak. Ikke å prestere, men å hvile. Det er i denne roen hjertet finner sitt feste igjen, og freden får komme frem slik den var ment å være.

Andre ting som kan være med på å skape uro i deg

Når Gud snakker til deg
Når kristne sier at Gud talte til dem, betyr det sjelden at de hørte en faktisk røst. Ofte er dette et uttrykk vi bruker i ettertid, når noe har blitt klart for oss. En indre ledelse, en fred, en overbevisning eller en tydelig retning blir senere formulert som at Gud sa til meg at. Ordene beskriver ikke hvordan det kom, men hva det førte til. Når en forventer og lytter etter at Gud skal tale med røst, kan dette ta oppmerksomheten bort fra det Gud faktisk gir deg.

I det stille og dype

Gud kan tale med hørbar røst, men Bibelen viser at dette skjer ved helt spesielle anledninger. Det er ikke ment som en daglig samtale, men som sjeldne øyeblikk hvor Gud selv sørger for at budskapet ikke kan misforstås. Den vanlige måten Gud leder sine barn på, er stillere og dypere, gjennom fred, klarhet, innsikt og en indre visshet som bærer ro.

Gud taler på mange måter, og oftest stille. For noen gjennom indre fred, eller en følelse av at noe ikke kjennes riktig, for andre gjennom klarhet som vokser frem, eller en visshet som ikke slipper taket før den tas på alvor. Noen ganger faller tanker på plass uten kamp, andre ganger merkes det som en retning hjertet trekkes mot. Når dette senere settes ord på, bruker vi menneskelig språk for å forklare noe som i utgangspunktet ikke kom som ord.

Alltid mot klarhet

Når vi forventer at Gud alltid skal tale på samme måte, kan vi lett overse hvordan han faktisk virker. Gud begrenser seg ikke til én form, men leder hvert menneske på den måten som gir liv, ikke press. Derfor er det viktig å forstå at det ikke er manglende tro eller svak åndelighet om du ikke hører en stemme. Gud leder ikke først og fremst gjennom lyd, men gjennom gjenkjennelse, fred og indre visshet. Hans veiledning bærer ro, ikke press, og den peker alltid mot klarhet, ikke forvirring.

Konklusjon

Når uro oppstår i troen, kan behovet for forklaringer bli sterkt. Mange begynner da å søke utover, dypere og mørkere, i håp om å finne årsaken til det de kjenner på. Men å gå inn i tungt stoff som åndelig krigføring, demonlære og kamp uten å ha klarhet og fast grunn, kan gjøre situasjonen langt mer urolig enn den var i utgangspunktet. Det som skulle gi svar, kan i stedet forsterke frykt, spenning og forvirring.

Slike tema er ikke ment som et utgangspunkt for troen, og heller ikke som et sted en skal oppholde seg uten modenhet, trygghet og tydelig ledelse. Når en går dit for tidlig, risikerer en å begynne å tolke normale indre prosesser som noe farlig, og da flyttes fokuset bort fra Gud og over på mørket. Det fører sjelden til fred, men ofte til enda mer uro.

Derfor vil jeg råde deg til å stoppe her. Ikke fordi det er noe galt i å ville forstå mer, men fordi rekkefølgen er viktig. Det som ikke gir fred nå, er ikke det du trenger nå. Først når hjertet har fått ro, når tankene har falt på plass og når klarheten er tilbake, kan en eventuelt vurdere videre forståelse.

For de aller fleste vil det aldri være nødvendig.

Gud leder ikke gjennom hastverk eller frykt, men gjennom fred.

Som Skriften sier: «For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.»

Når freden får komme først, faller mye annet bort av seg selv. Og der freden får råde, er du allerede der du skal være. Gud kaller til fred, ikke uro.