Åndelig tørke - Har du mistet gleden i troen?

Når kristenlivet blir en vandring bort fra press og over i Guds frihet.

Åndelig tørke og lengselen etter Gud

Mange kristne kommer til et punkt hvor de begynner å kjenne at troen handler om mer enn bare å tro på at Gud finnes og tro på Hans ord.

Kanskje har de vært frelst lenge, kanskje bare noen få år eller en kort stund, men likevel oppstår det en stille lengsel etter noe dypere og mer ekte i livet med Gud.

Noen opplever dette gjennom motgang. Andre gjennom tørre perioder hvor gamle svar ikke lenger føles tilstrekkelige.

Mange merker bare at Gud gradvis begynner å arbeide med ting på innsiden som ikke kan løses gjennom viljestyrke eller det å «ta seg sammen».

^{Når det kristne livet stopper opp - Fra bibelkunnskap til et liv med hjertet}

Plutselig handler ikke det kristne livet bare om rett og galt, bibelkunnskap, eller det å holde troen gående. Det begynner å handle om hjertet, om overgivelse, om tillit og om å lære å leve nær Gud også når man ikke forstår hva Han gjør. Kanskje er det derfor Bibelen så ofte beskriver livet med Gud som en vandring.

Dette er ikke fordi mennesket skal prestere seg frem til noe større, men fordi Gud gradvis former et menneske gjennom livet. Lag for lag lærer Han oss å stole mindre på oss selv og mer på Ham. Han ber oss stole på Ham, og at vi ikke kan gjøre noen ting uten Ham. Kan noe av svaret ligge her, at vi glemmer noe viktig?

Jesus kalte ikke bare mennesker til å tro på Ham, men til å følge Ham. Og for mange er det nettopp der den virkelige vandringen begynner. Mange vil kjenne seg igjen i dette, og har opplevd vekst, men også at den stopper opp, noe som gjør at flere av oss blir stående på samme sted.

Noe sperrer veien videre, og vi vet ikke hva det er, det er her problemene ofte oppstår, og vi glir inn i et statisk Kristent liv, et liv uten vekst med spor av frustrasjon.

^{Ingen fast oppskrift på kristen vekst}

Det ville vært så enkelt om bare vi Kristne kunne fått utlevert en fast oppskrift over hvordan en skal vokse i sin tro. Men slik er det ikke, og mange av oss står egentlig bare i det, og prøver å finne ut av det så godt vi kan. Eller gjør vi egentlig det? Har vi ikke en tendens til å henge oss på hva andre gjør, at noen forteller oss at vi må gjøre sånn og sånn for å holde oss nær Gud osv.

"Når jeg ikke vet hva dagen vil bringe

Da lever jeg ikke i verden."

Mye ligger kanskje her, vi hører slikt som, «du må lese mer i bibelen», «du må gå i en bibelgruppe», «du må gjøre slik og slik». Og ofte blir det liggende som en slags stille forventning i bakgrunnen av livet.

Men oppi det hele så er vi forskjellige, noe vi ikke tenker over der og da, vi bare lengter etter Gud, at vi må være pliktoppfyllende og gjøre de rette tingene. Samtidig legger en merke til andre som liksom flyter gjennom alt dette som du selv finner vanskelig.

Og det kan sette seg som en stille tanke om at det er noe hos en selv som ikke helt får det til. Da kommer tvilen på seg selv, en føler seg ikke god nok, tankene blir som en berg og dalbane og en ender ofte opp med å prøve å gjøre alt riktig.

^{Når du prøver å gjøre alt riktig - Hvor ble det av gleden i troen?}

Nå er det pertentlighet som gjelder, noen nileser bibelen, pugger bibelvers, holder seg innen faste rammer og et repeterende mønster. Andre igjen gir rett og slett opp, de makter ikke mer, de finner ikke denne freden de ble lovet, hvor ble det av gleden, den de hadde da alt var nytt med livet i Gud. Har de gjort alt feil, hvor var det at det sporet av? Hvor ble det av Gud og den gode følelsen, gleden over å være en Kristen, gleden over å være med Gud.

†

site search by freefind

advanced

Kreativ Kristen

"Når morgendagen bare blir et minne

Da lever jeg i min Fars evige fred."

Hva om Gud ser alt dette, og særlig i den verden vi lever i nå i dag, hvor alle sitter på svaret, vi ser den ene youtube video etter den andre, leser de samme ting, en masse variasjoner, ofte over det samme, gjør det, gjør det, sånn, ikke sånn, les mer i Guds ord, den samme kjente løsningen, den samme veien. Og det kan nesten bli for mye å sortere i alt som sies.

Tilbake sitter en ofte forvirret igjen den ene dagen, mer pågangsmot den neste, men sliter ofte med mange tanker som bare svirrer rundt i hodet og skaper både uro og kanskje frykt i oss. Nei, dette er vel ikke det livet Han hadde for oss, så hva gikk galt underveis egentlig?

^{Fri fra regler, rammer og systemer - Din vei med Gud er unik}

La oss gå tilbake til dette med å være forskjellige, med forskjellige egenskaper, forskjellige hjerter, forskjellige kall osv. Hvorfor velger mennesker forskjellige veier ellers i livet, mens den Kristne vei skal være mest mulig lik alle andres. Hvordan skal frukter og vekst løfte deg frem når en har låst seg fast i regler, rammer og systemer som ikke tilhører deg, og at en kanskje dermed egentlig bare går i ring og leter etter veien ut?

Kan det være at vi dro med oss dette behovet for rammer og systemer med oss inn i vår tro, og dermed kjørte oss selv fast i et spor som kanskje ikke hører hjemme i Guds rike. Kan det være så enkelt at vi bare trenger å nullstille oss selv litt, tillate oss selv å tenke litt annerledes. Kanskje tilpasse oss Guds frihet i stedet for å plassere oss selv i en prestasjons-boble, hvor ting også kan fungere, men ikke noe særlig mer enn det.

Hva om Gud ikke er så komplisert som vi tror, hva om Han bare ser etter hjertet ditt, men gav deg en bok hvor du skulle lære Ham å kjenne. Ikke en bok du trenger å kunne alt i, men heller la alt dreie seg om Ham i livet ditt. Hva om en innser at det en gjør kanskje ikke er ens egen vei til et godt Kristenliv, hva om din vei er så mye enklere enn det du tror.

"Når stunder blir til hjertets språk

Da puster jeg i Herrens ansikt"

^{Troen skal være et sted uten press - Konsentrer deg om hjertet ditt}

Kanskje en heller skal konsentrere seg om hjertet sitt, siden det er der Gud både ser og møter deg.

Kanskje bør ditt fokus være rettet mer direkte mot Gud, ikke mot det rundt deg, og ikke rundt spørsmål om du leser nok i bibelen, eller gjøre tjenester som plikt og ikke av hjertet. Kanskje det å kjenne på press, lukker mer enn det åpner, selv velger jeg å tro dette utifra min egen erfaring, at press hindrer fri strøm av det åndelige. Jeg tåler ikke lenger å kjenne på press, det blokkerer noe i meg, og derfor vil jeg heller aldri selv presse noen.

I dagens samfunn er det press rundt oss på alle mulige kanter, kanskje akkurat derfor er det så viktig at troen kan være et sted hvor en kan slippe å føle på dette ytre press vi lever i. Et sted hvor en følger hjertet og lar tankene få litt fri, ikke tro at noe må presteres, ikke tro at en må prestere noe selv, bare være tilstede med Gud. Som din egen lille øy, borte fra alt som drar i deg, krever noe av deg, et sted hvor du lever i total frihet sammen med Ham, om enn bare for en liten stund.

"Når kjærligheten møter alt som er

Da er jeg forenet med Ham."

Så kanskje det betyr at å leve med Gud bare skal være frihet, uten press, krav og ytre forventninger, det er du og Ham i et felles personlig forhold. Gud lever i deg, din jobb er å finne veien inn til Ham, jo nærmere du kommer til mer lys, mer glede, mer av alt det du savner i ditt liv med Ham. Samtidig, mindre uro, mindre frykt, mindre bekymringer, for du er på rett vei i din vandring, du beveger deg mot målet, alt det andre vil ikke lenger dra i deg.

^{En levende reise - En vandring mot konstant nærhet og fred}

Om du har gjort deg kjent med Teresa av Avilas boliger, så vil du forstå mer av det jeg viser til her. Hun fikk et helt spesielt kall om å vise vandringen fra A til Å. Altså ikke bare noe statisk en står i som Kristen, men en levende reise mot foreningen med Gud, å bli ett med Gud, som er vandringens endelige mål. Først da er mennesket blitt det mennesket Gud skapte det til å bli.

En er fremdeles ikke helt perfekt, helliggjørelsen den fortsetter helt til en er ferdig her på jorden. Men en lever endelig i det som speiler hva Gud ser etter i oss for at en skal vokse nærmere Ham.

Leve i konstant nærhet, fred, indre ro og uten frykt. Når en så ser tilbake på hvordan veien åpnet seg etter hvert, kan en bedre se hvorfor så mange blir stående fast, og jeg håper noe av det vil hjelpe deg videre.

Som vanlig vil jeg vise til bibelvers som kan hjelpe en å se ting bedre, eller kanskje finne svar jeg selv ikke kan vise til her, men som forhåpentligvis treffer deg.

† «Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.» (Salme.42:2)

† «Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.» (Salme.42:3)

† «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke for hans gode vilje.» (Filipperne.2:13)

† «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til din egen forstand! Tenk på ham på alle dine veier, så skal han gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene.3:5~6)

† «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Johannes.15:5)

† «Deretter sa Jesus til disiplene: ‘Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.’» (Matteus.16:24)

† «Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Johannes.10:27)

† «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matteus.11:28)

† «Mennesker ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1.Samuel.16:7)

† «For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» (Romerne.14:17)

† «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.» (2.Korinterbrev.3:6)

† «Stå derfor fast i den frihet Kristus har frigjort oss til. La dere ikke igjen tvinge inn under slaveåket.» (Galaterne.5:1)

† «Min fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.» (Johannes.14:27)

† «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig.»
(Lukas 10:41~42)

† «Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.» (2.Korinter.3:17)

† «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matteus.6:33)

† «Én får den oppfatning at én dag er viktigere enn en annen, mens en annen holder alle dager for like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.» (Romerne.14:5)

† «Min sønn, gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier.» (Ordspråkene.23:26)

† «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matteus.5:8)

† «Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den, inntil Jesu Kristi dag.» (Filipperne.1:6)

På denne siden kan du lese bibelvers om åndelig tørke.

Videre refleksjon

Temaene som er berørt her rommer langt mer enn det som kan sies i én tekst. For den som ønsker å gå dypere, finnes det ofte flere nyanser og perspektiver å utforske.

Troens forståelse utvikler seg ikke bare gjennom svar, men gjennom ettertanke, erfaring og personlig bearbeiding.

Alle sider i denne serien: