La alt dere gjør, skje i kjærlighet

I den fjerde boligen i Teresas mystikk skjer et skifte der bønnen går fra aktiv anstrengelse til passiv mottagelse av Guds kjærlighet, noe som gir en dyp, indre hvile.
Sjelens vilje forenes uanstrengt med Gud, mens intellektet kan oppleve stor uro og fornuften kjemper mot den nye, ikke-kontrollerbare situasjonen.
For å håndtere denne splittelsen, råder Teresa til å ignorere de rastløse tankene og fokusere på den indre freden.
Den fjerde boligen er et av de mest komplekse kapitlene i hele verket fordi det er her psykologi møter mystikk. Teresa bruker mye plass på å forklare fenomener som kan virke skremmende eller forvirrende for den som opplever dem.
Her er de mer dyptgående detaljene om modning og hindringer som virker i denne fasen:
«Denne siden er en del av en vandringsguide basert på Teresa av Avilas 'Den indre borg'. For å få best utbytte, anbefaler vi at du starter med Introduksjonen før du går i dybden her.»
Modning:
Teresa skiller her mellom vanlig glede og det hun kaller overnaturlig nytelse:
Hun beskriver en fysisk følelse av at hjertet "utvider seg". Dette er ikke en emosjonell opphisselse, men en dyp, indre metthetsfølelse som bringer med seg en ekstrem fred.
Denne utvidelsen kan føles fysisk, men er åndelig av natur
Dette er en smaksprøve på den hvile som finnes lenger inn. Viljen din blir midlertidig fanget av Gud på en uanstrengt måte, mens tankene dine kan vandre som før. Denne gaven kommer og går etter Guds vilje, og den gir en dyp fred så lenge den varer.
Det mest positive tegnet er hva som skjer etter bønnen. Man merker en ny frihet fra verden, mindre frykt for hva andre mener, og en naturlig lyst til å være god mot andre uten at det krever anstrengelse.
Dette spesielt til dem man før hadde vanskelig for å like.
Hindring:
Dette er den fasen hvor mange tror de er i ferd med å bli gale, og Teresa bruker mye tid på å berolige leseren:
Teresa forklarer at mens viljen hviler i Gud, kan fornuften og fantasien (el entendimiento) løpe løpsk. Det oppstår en smertefull splittelse der du føler Guds fred i dypet, mens tankene dine kverner på de mest banale eller absurde ting.
En stor feil i denne boligen er å prøve å "stoppe tankene" med makt. Teresa advarer om at dette bare gjør vondt verre og skaper hodepine. Hun sier man skal la tankene fly som irriterende fluer mens man selv fokuserer på freden i dypet.
Noen opplever at de blir fysisk utmattet eller føler en form for dvale (hun kaller det no-sé-qué – et "jeg-vet-ikke-hva"). Dette kan være skremmende hvis man er vant til å ha full kontroll.
✦ Faren for selvbedrag:
Siden opplevelsene her er så gode, er det lett å tro at man er mer Hellig enn man faktisk er. Teresa minner om at dette er gaver, ikke lønn for strev.
Hun kommer med en revolusjonerende observasjon for sin tid: At sinnet og sjelen ikke er det samme. Hun forklarer at man kan ha en sjel som er i dyp forening med Gud, samtidig som sinnet er kaotisk. Dette er ment å gi trøst til de som føler at deres vandrende tanker betyr at de har mislyktes.
Oppsummert: Den fjerde boligen er en skole i å tolerere kaos i overflaten mens man hviler i dypet.
Når splittelsen mellom den dype indre freden og det kaotiske hodet oppstår i den fjerde boligen, gir Teresa noen av sine mest berømte og praktiske råd.
Dette er hennes mest konkrete råd: Ikke kjemp mot tankene. Hun sier at hvis du prøver å jage dem bort, gir du dem bare mer oppmerksomhet og kraft. I stedet skal du behandle dem som fluer som summer i rommet – de er irriterende, men de kan ikke skade den freden du har i sjelens dyp hvis du bare lar dem være.
Mange prøver å tvinge seg selv til å ikke tenke. Teresa advarer sterkt mot dette. Hun sier at å prøve å stoppe tankevirksomheten med makt er som å prøve å holde pusten, du blir bare sliten og får hodepine. Hun råder til å la intellektet "rase fra seg" som en galning, mens du selv holder fokus på kjærligheten i hjertet.
I den fjerde boligen kan man oppleve at man faller i en slags døsighet eller halvsøvn under bønn. Hennes råd er: Ikke vær redd for det. Hun forklarer at det er sjelens krefter som hviler i Gud. Hvis du merker at du "forsvinner" litt, så la det skje uten å analysere det i hjel etterpå.
Teresa insisterer på at man må forstå at sjelen og sinnet (tanken) ikke er det samme. Du kan være i dyp bønn i sjelen selv om tankene dine handler om hva du skal ha til middag. Hennes råd er å ikke tro at bønnen er mislykket bare fordi hodet er urolig. Hun sier: Sjelen er i den fjerde boligen, mens tankene fortsatt roter rundt i de ytre borggårdene.
Hun bruker bildet av en hyrde som plystrer lavt på sauene sine for å få dem inn i folden. Når du merker at du blir dratt innover, skal du følge den dragningen forsiktig, uten store anstrengelser. Det er en passiv form for oppmerksomhet, du skal være som et barn som ammer; du skal bare ta imot uten å jobbe for det.
Fornuften vil ofte si: "Du kaster bort tiden, du gjør jo ingenting!" Teresas råd er å ignorere denne stemmen fullstendig. Hun mener at det å bare være i Guds nærvær uten å produsere tanker eller ord, er mer verdt enn tusen timer med aktiv refleksjon.
Teresa understreker at denne fasen kan vare lenge, og at man ikke skal bli utålmodig. Legg til som punkt 7 eller i oppsummeringen: «Vær tålmodig. Denne fasen kan vare lenge, og utålmodighet forstyrrer bare den hvile Gud vil gi.»
Teresa sier at man bør være forsiktig med hvem man deler disse nådegavene med, fordi folk som ikke forstår dem kan latterliggjøre eller feiltolke. Så vær diskret. Ikke del dine indre opplevelser med dem som ikke kan forstå dem, for da risikerer du spott og misforståelser.
Kort sagt: Hennes hovedråd er ikke-motstand. Jo mindre du kjemper mot distraksjonene, jo raskere vil de miste makten over deg.
Der den fjerde boligen var preget av en kamp mellom en fredfull vilje og et kaotisk hode, kjennetegnes overgangen til den femte av at splittelsen opphører. Teresa beskriver overgangen til den femte boligen som et dramatisk og umiskjennelig skifte.
Du merker overgangen ved disse tre spesifikke tegnene:
Det tydeligste tegnet er at fornuften, fantasien og hukommelsen (som lagde så mye bråk i den fjerde boligen) plutselig "sovner" eller blir satt helt ut av spill.
✦ Tegn: Du oppdager at du ikke lenger trenger å kjempe mot distraksjoner, for evnen til å tenke på noe annet er midlertidig borte. Sjelen er så oppslukt at den ikke lenger mottar sanseinntrykk. Teresa sier at man er "død for verden" i dette øyeblikket.
Dette er det viktigste kjennetegnet Teresa trekker frem for å skille denne boligen fra de foregående.
✦ Tegn: Når du "våkner" fra denne bønnen, sitter du igjen med en bunnsolid og urokkelig visshet om at du har vært i Gud, og at Gud har vært i deg.
✦ Dette handler ikke om en følelse, men om en erkjennelse som er så sterk at ingen i hele verden kan overbevise deg om noe annet. I de tidligere boligene kunne man tvile ("var dette bare innbilning?"), men i overgangen til den femte forsvinner denne tvilen helt.
Teresa bruker her sitt berømte bilde av silkeormen som dør i kokongen for å gjenoppstå som en sommerfugl.
✦ Tegn: Du merker en brå og dyp fremmedgjøring overfor ditt gamle jeg. Du oppdager at du ikke lenger passer inn i dine gamle mønstre eller bekymringer. Det er ikke lenger snakk om å "forbedre seg" (som i de første boligene), men om at du føler deg som en helt ny skapning med helt andre behov og lengsler. I begynnelsen varer denne tilstanden bare kort tid, men den gir en forsmak på det som skal komme.
Under selve overgangen og oppholdet i denne bønnen, opphører tidsfølelsen fullstendig.
✦ Tegn: Selv om du har vært i denne tilstanden i lang tid, vil det føles som om det knapt har gått et sekund. Det er en total fravær av bevisst refleksjon mens det pågår.
Når den bønneopplevelsen er over, og sjelen vender tilbake til kroppens sanser og hverdagens bevissthet, kan smerten være stor. Sjelen har smakt noe så mye høyere enn alt her nede, og overgangen tilbake til det vanlige livet kjennes som et fall. Teresa sier at dette ikke er en synd eller svakhet, men en naturlig reaksjon hos en sjel som har sett noe større.
Oppsummert: Du merker overgangen ved at støyen stilner helt, tvilen erstattes av en urokkelig visshet, og du kjenner en akutt følelse av at ditt gamle jeg er dødt.
Vi har en egen bønneguide hvor du kan lese mer om de tre typer av Teresa av Avilas bønneformer.
Bibelvers til den 4. boligen - Fra aktiv til passiv mottagelse
† «Bli stille og kjenn at jeg er Gud.» (Salme.46,11)
† «For den som kommer inn til Guds hvile, hviler også selv fra sine gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.» (Hebreerne.4)
† «Sannelig, jeg har roet og stillet min sjel, lik et avvent barn hos sin mor. Min sjel er i meg som et avvent barn.» (Salme.131,2)
† «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» (Matteus.11,28)
† «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet. Da skal dere finne hvile for deres sjeler.» (Matteus.11,29)
† «For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» (Romerne.14,17)
† «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matteus.6,33)
† «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.» (Matteus.6,25~34)
† «Slik er det med Guds rike: Det er som når en mann har sådd kornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser opp uten at han selv vet hvordan.» (Markus.4,26~27)
† «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» (Johannes.13,7)
† «Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.» (Lukas.24,45)
† «Den som har et fast hjerte, lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.» (Jesaja.26,3)

Her begynner sjelen å hvile dypere i Gud, og noe av den gamle egenviljen mister sitt grep.
Overgivelsen blir mer ekte, ikke bare som ønske, men som en indre virkelighet.
Gud arbeider stillere og dypere enn før, og mennesket merker at forandringen ikke lenger bæres av egen innsats alene.
Det er en tid preget av modning, stillhet og en voksende forening med Guds vilje.
Den femte boligen inneholder flere lag, spesielt når det kommer til de praktiske testene på om foreningen er ekte. Teresa er her svært opptatt av at man ikke skal "sveve bort", men bevise sin nye status gjennom handling.
Her er de dypere detaljene om det positive og det negative:
Modning:
I den fjerde boligen hvilte man i Guds nærhet, men i den femte skjer det Teresa kaller en forening. Det er som om to vokslys smelter sammen til ett; du kan ikke lenger skille din egen vilje fra Guds.
Teresa er tydelig på at du ikke vet om du elsker Gud ved å føle gode ting i bønnen, men ved hvordan du elsker din neste., men du vet det ved hvordan du elsker din neste. Hun sier at den sikreste veien til å vite om man har nådd den femte boligen, er om man har en brennende trang til å hjelpe og tjene andre, uten tanke på seg selv.
Selv om verden raser rundt deg, har du nå en indre "base" som er uberørt. Denne freden er ikke lenger en flyktig følelse, men en del av sjelens fundament.
Bønnen skjer nå uanstrengt, som en naturlig pust, uten at sjelen trenger å anstrenge seg for å være oppmerksom.
Hindring:
Når du har smakt på den femte boligen, føles jorden som et fremmed land. Sommerfuglen (sjelen) finner ikke lenger hvile i blomstene (verdens gleder). Dette kan føre til en dyp melankoli eller utålmodighet etter å "komme hjem" til Gud permanent.
Teresa advarer om at man kan bli så beruset av den åndelige gleden i dette rommet at man glemmer å være på vakt. Hun minner om at man fortsatt er i kroppen, og at man kan falle helt tilbake til den første boligen hvis man blir hovmodig.
Andre mennesker forstår sjelden sommerfuglen. De ser bare en person som har forandret seg, som kanskje virker fraværende eller "for hellig", noe som kan føre til forfølgelse eller ensomhet.
Dette kan ligne på de ekte, men som fører til stolthet og selvopptatthet. Du kan lese mer om dette lenger nede på siden her.
For å ikke miste det man har oppnådd, gir hun disse rådene:
Ikke bli sittende og nyte foreningen. Gå ut og gjør gode gjerninger. Det er næringen som holder sommerfuglen flyvende.
Hvis du merker at din kjærlighet til andre minker, har du mistet kontakten med den femte boligen, uansett hvor mye du føler at du ber.
Hold deg til en åndelig veileder. I dette stadiet kan egne følelser være så sterke at man trenger noen utenfra til å holde en på jorda.
Kort sagt: I den femte boligen dør egoet ditt for at kjærligheten til andre skal kunne fødes.
Overgangen fra den femte til den sjette boligen er kanskje den mest dramatiske i hele vandringen. I den femte boligen ble viljen forenet med Gud (silkeormen ble en sommerfugl), men i den sjette boligen skal sjelen "forloves". Dette er en fase preget av ekstreme kontraster: enorme åndelige gaver på den ene siden, og voldsomme ytre og indre lidelser på den andre.
Teresa gir disse konkrete rådene for å navigere denne overgangen og stå støtt i den sjette boligen:
Teresa advarer om at idet du forlater den femte boligen, vil verden merke at du er forandret, og den vil reagere.
✦ Råd: Vær forberedt på baksnakking, latterliggjøring og at selv dine nærmeste venner kan vende seg mot deg. Hun sier at du må stå i dette med tålmodighet og ikke prøve å forsvare deg selv. Din rustning er din indre visshet fra den femte boligen.
I den sjette boligen begynner visjoner, stemmer og ekstaser (det hun kaller arrobamientos, som egentlig betyr "henrykkelse" direkte oversatt, sjelen blir tatt opp fra kroppen).
✦ Råd: Du skal aldri be om slike gaver eller ønske dem velkommen med stolthet. Teresa er svært streng her: Frykt dem heller enn å begjære dem. Hvis de er fra Gud, vil de bringe ydmykhet; hvis de er fra ditt eget ego, vil de bringe hovmod. Hun råder til å alltid fortelle alt til en fornuftig åndelig veileder.
Dette er Teresas "gyldne regel". Mange tror at de på dette høye nivået skal meditere over "ren guddom" og hoppe over Jesus som menneske.
✦ Råd: Hun kaller det en stor feil å forlate betraktningen av Kristi menneskelighet. Selv i de høyeste ekstaser skal du vende tilbake til Hans liv og lidelse. Dette er ditt anker så du ikke "svever bort" i åndelig overmot eller falske visjoner.
I den sjette boligen opplever man ofte alvorlig sykdom eller dyp åndelig ensomhet (en følelse av at Gud har forlatt deg).
✦ Råd: Ikke tro at lidelsen er et tegn på at du har gjort noe feil. Tvert imot er det en "herding" av sjelen. Hun sier at Gud ikke gir store nådegaver uten at de følges av store prøvelser. Se på smerten som en bekreftelse på at du blir gjort klar for den endelige foreningen.
Sjelen blir her så fintfølende at selv små feil føles som enorme synder.
✦ Råd: Ikke la deg lamme av skyldfølelse. Teresa råder til å se på Guds barmhjertighet fremfor din egen elendighet. Hvis du faller, reis deg raskt og gå videre uten å kaste bort tid på selvforakt.
Kort sagt: Veien fra 5. til 6. bolig handler om å bli herdet for kjærligheten. Du må tåle at verden hater deg, at kroppen svikter, og at Gud virker fjern, samtidig som du mottar glimt av en herlighet som overgår alt.
Teresa beskriver overgangen fra den femte til den sjette boligen som det øyeblikket der sjelen går fra å ha hatt et «møte» med Gud, til å bli merket for livet.
Du merker at du har krysset terskelen til den sjette boligen når du opplever følgende tre tegn:
Dette er det mest spesifikke tegnet. I den femte boligen var foreningen preget av en dyp, stille fred. Overgangen til den sjette merkes ved at det oppstår en akutt lengsel som føles som et fysisk sår.
✦ Tegn: Du får en plutselig erkjennelse av Guds skjønnhet som er så sterk at den gjør vondt. Det er ikke lenger bare en god følelse; det føles som om sjelen er blitt truffet av en pil. Du merker at du har gått videre når du ikke lenger bare er «fornøyd» med å være troende, men føler en uutholdelig tørst etter mer av Gud.
I overgangsøyeblikket skjer det en radikal fremmedgjøring.
✦ Tegn: Du oppdager at ingenting i den skapte verden, absolutt ingenting, kan gi deg trøst lenger. Dette er dypere enn vanlig kjedsomhet. Du merker at du er i den sjette boligen når du ser på ting du før satte pris på (venner, suksess, hobbyer), og de føles som aske. Du merker at du er «fanget» mellom himmel og jord; du er for langt inne i boligen til å nyte verden, men ikke langt nok inne til å eie Gud fullt ut.
Teresa er veldig konkret: Overgangen merkes ofte på omgivelsene dine.
✦ Tegn: Samtidig som din indre lengsel øker, merker du at ytre prøvelser begynner å hope seg opp. Det kan være plutselig sykdom, eller at folk som før respekterte deg, plutselig begynner å kritisere eller baksnakke din åndelighet. Teresa sier at dette er et tegn på at sjelen er i ferd med å bli «forlovet» med Gud; den blir renset gjennom lidelse for å tåle den store herligheten som venter.
I de tidligere boligene var bønnen noe som skjedde når du satte deg ned. I overgangen til den sjette begynner Gud å "rope" på deg når som helst.
✦ Tegn: Du merker plutselige, korte støt av guddommelig nærvær midt i hverdagsaktiviteter. Dette er ikke noe du fremkaller selv. Det er som et lynnedslag som forsvinner like raskt som det kom, men som etterlater deg i en tilstand av dyp bevegethet.
Oppsummert: Du merker overgangen når freden fra den femte boligen blir byttet ut med en brennende, sår lengsel og en følelse av at verden har blitt for trang.
Personen tror seg se noe overnaturlig, men det er skapt av egen fantasi eller innbilning. Slike selvskapte bilder er "som et dødt bilde" sammenlignet med ekte visjoner. De etterlater ingen varig effekt og forsvinner raskt fra minnet.
Ord som synes å komme utenfra eller innenfra, men som ikke bærer frukt av fred og ydmykhet. Teresa gir tre kjennetegn på ekte guddommelige ord: de har kraft og autoritet (virker umiddelbart), de bringer en dyp fred og ro, og de forblir i minnet over lang tid.
Djevelen kan gi en fred eller en lysfølelse som ligner på den ekte, men den fører til stolthet og selvopptatthet, ikke til ydmykhet og kjærlighet til nesten.
Disse bærer alltid frukt i form av større ydmykhet, kjærlighet til nesten og trofasthet i bønnen.
Disse fører til selvgodhet, utålmodighet med andre, og et ønske om å snakke om opplevelsene for å få anerkjennelse.
Det er å være åpen med sin åndelige veileder og aldri søke slike opplevelser for deres egen skyld.
Spesiell advarsel fra Teresa:
✦ Vær mest på vakt i de høyere boligene (5 og 6), fordi det er der Satan anstrenger seg mest for å bedra. Han kan gi en falsk fred eller en falsk lysfølelse som ligner på den ekte.
✦ Løsningen er å motstå og ignorere slike opplevelser, ikke søke dem, og alltid stole på åndelig veiledning. Du kan lese mer om dette lenger nede på siden her.
Så kort sagt: «Falske opplevelser» er djevelens etterligninger av ekte nådegaver, enten som innbilte syner, falske ord eller falsk fred. Hensikten er å skape stolthet, selvtillit og å lede sjelen vekk fra sann ydmykhet. Mer om hvorfor dette skjer her finner du nede på siden.
Her er de viktigste årsakene slik Teresa beskriver dem:
Jo lenger inn man kommer, jo større skade gjør et fall. Teresa sier at når djevelen ser at en person har potensial til å gjøre store fremskritt, samler hele helvete seg for å få sjelen til å snu om. Tapet av en sjel som har kommet langt, er et større nederlag for djevelen enn tapet av en nybegynner.
I de ytre boligene kan djevelen angripe med grove fristelser og åpenbare løgner. I de høyere boligene fungerer ikke dette lenger, fordi sjelen lett gjennomskuer det. Derfor må han skifte strategi og angripe med subtile midler: falske åndelige opplevelser, forkledd som lysets engel, slik at sjelen kan bli lurt til å tro at noe ondt er fra Gud.
Paradoksalt nok er sjelen i de høye boligene mer sårbar for visse typer angrep, spesielt etter sterke åndelige opplevelser. Teresa beskriver at Gud av og til trekker tilbake sine nådegaver og overlater sjelen til sin egen svakhet for å prøve den. I disse øyeblikkene kan de «giftige dyrene» fra de ytre borggårdene reise seg og angripe for å hevne seg for tiden da de var maktesløse.
Djevelen blir rasende når sjeler nærmer seg Gud. Når en sjel er i de ytre boligene, er den fortsatt mye opptatt av verden, og djevelen har allerede delvis kontroll over den gjennom den verdensånden som rår der. Men når sjelen bryter seg fri fra dette og går inn i de dype boligene, mister djevelen terreng, og hans raseri blir større.
Ifølge tradisjonell kristen teologi, som Teresa følger, har ikke djevelen evne til å lese dine innerste tanker eller hjertets hemmeligheter. Det er forbeholdt Gud alene. Derfor kan ikke djevelen gi deg et svar på en bønn du ber innerst i ditt hjerte, for han hører det ikke.
Det djevelen kan gjøre, i følge Teresa, er å observere dine ytre handlinger, ditt kroppsspråk, og dine omstendigheter for å gjette seg frem til din åndelige tilstand. Han kan også utnytte øyeblikk når sjelen er mest sårbar, for eksempel når den er i en tilstand av dyp passivitet i bønnen, eller når den hviler etter en stor nåde, for å presse seg på innenfra og etterligne en åndelig opplevelse.
Helt konkret:
Hvis du ber om noe i ditt indre, og et svar kommer umiddelbart i form av en visjon, er dette nesten helt sikkert fra Gud. Djevelen hørte ikke forespørselen, men kan gjette seg til hva du vil spørre om, basert på din situasjon osv. Han kan også bare vise noe du ikke kjenner til, og håpe at du tror det er fra Gud.
Likevel må du være på vakt. Teresa skriver at djevelen kan sende falske visjoner. De oppstår uoppfordret, det vil si at de ikke er direkte svar på ditt hjertes bønn, men heller projeksjoner eller angrep som “dukker opp” i bevisstheten for å skape forvirring eller stolthet.
De bærer frukt av dyp fred, varig ydmykhet og en ubønnhørlig kjærlighet til nesten. Du blir ikke opptatt av selve visjonen, men av Gud.
De kan føles intense, men de etterlater deg ofte rastløs, selvopptatt og med en trang til å fortelle om opplevelsen for å få bekreftelse.
Kort sagt: Du kan stole på visjonene som svar på ditt hjertes dypeste bønn, den adressen hører kun Gud til. Fellen for de i de høyere boligene ligger i de uoppfordrede bildene og lysfølelsene som dukker opp når sjelen er passiv.
Så for å oppsummere: Kampen pågår overalt, men i de høyere boligene er intensiteten, listen og innsatsen fra djevelens side større, fordi man har en sjel av høy verdi å tape, og fordi sjelen der er mest sårbar for subtile vrangforestillinger forkledd som åndelige gaver.
Vi har en egen bønneguide hvor du kan lese mer om de tre typer av Teresa av Avilas bønneformer.
Bibelvers til den 5. boligen - Silkeormen og sommerfuglen
† «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» (Galaterne2,20)
† «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (Matteus.16,24)
† «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag og følge meg.» (Lukas.9,23)
† «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matteus.16,25)
† «For meg er livet Kristus, og døden en vinning.» (Filipperne.1,21)
† «Han skal vokse, jeg skal avta.» (Johannes.3,30)
† «For når jeg er svak, da er jeg sterk.» (2.Korinter.12,10)
† «Kjærligheten søker ikke sitt eget.» (1.Korinter.13,5)
† «Ingen må søke sitt eget, men den andres beste.» (1.Korinter.10,24)
† «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode vilje.» (Filipperne.2,13)
† «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud.» (Salme.143,10)
† «Men vær Ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, så dere bedrar dere selv.» (Jakob.1,22)

Her lever sjelen nær Gud, men veien blir ofte preget av dyp renselse, prøvelser og indre avkledning.
Kjærligheten til Gud er sterk, men det som ennå ikke er helt overgitt blir ført frem i lyset. Det kan være en tid med både stor nåde og stor smerte, hvor Gud former sjelen gjennom lidelse, lengsel og stillhet.
Alt drives mot en renere kjærlighet og en fullere forening med Ham.
I den sjette boligen når den åndelige vandringen sitt mest dramatiske og "støyende" punkt. Dette er boligen for forlovelsen, og Teresa bruker mer plass på dette nivået enn på noe annet, fordi det er her farene for både sjel og fornuft er størst.
Her er de positive og de tunge sidene ved den sjette boligen:
Modning:
Sjelen opplever det Teresa kaller henrykkelse (arrobamientos). Det er som om sjelen blir rykket ut av kroppen. Sansene slutter å fungere fordi de blir overveldet av Guds storhet.
Man kan oppleve å høre ord eller se bilder i sitt indre (intellektuelle visjoner). Dette er intellektuelle visjoner, ikke hallusinasjoner, men dype erkjennelser som gir en umiddelbar og varig forvandling av karakteren.
Til tross for alle prøvelser, mottar man en overnaturlig kraft. Man blir villig til å lide hva som helst for Gud. Frykten for døden forsvinner og erstattes av en lengsel etter å være hos Kristus.
Lyset fra det innerste rommet er nå så sterkt at man ser sine egne minste feil med ekstrem klarhet, noe som fører til en dyp og ekte ydmykhet.
Selv midt i hverdagslige gjøremål, fordi sjelen er konstant vendt mot Gud
Hindring:
Dette stadiet er preget av en intens renselse som overgår alt man har opplevd tidligere. Også kjent som det Johannes av Korset kaller 'sjelens mørke natt', en intens renselse av sjelens sanser og ånd.
Teresa er veldig tydelig på dette: De som mottar store nådegaver, vil bli baksnakket. Folk (også religiøse ledere) vil kalle deg gal, en hykler eller si at opplevelsene dine er fra djevelen. Dette er en ekstremt tung ensomhet.
Dette er den verste smerten. Gud, som nettopp har vært så nær, kan plutselig føles totalt fraværende. Sjelen føler seg fortapt, som om den er under Guds dom, og ingen ord eller bønner gir trøst.
Teresa bemerket at mange i dette stadiet opplever fysiske smerter og sykdom som legene ikke forstår. Kroppen sliter med å tåle den intense åndelige energien.
Fordi nådegavene er så spektakulære, er det lett for egoet å snike seg inn. Man kan begynne å tro at man er "spesiell", eller man kan bli lurt av egne fantasier.
De er bare gaver, ikke lønn.
Overgangen fra den sjette til den syvende boligen beskrives av Teresa som forskjellen på en forlovelse og et ekteskap. I den sjette boligen var det mye drama, ekstaser og smertefull lengsel. I den syvende boligen blir alt dette erstattet av en dyp, rolig og urokkelig enhet.
Her er hennes konkrete råd for å navigere denne siste terskelen:
I den sjette boligen kjempet du fortsatt med dine egne reaksjoner på de store visjonene og lidelsene. For å nå den syvende, må du gi slipp på selv de "åndelige" anstrengelsene. Ikke søk ekstasene: Hvis du begynner å ønske deg visjoner, åpner du døren for bedrag. Hold deg til den enkle troen.
✦ Råd: Du skal ikke lenger forsøke å fremkalle ekstaser eller dype følelser. Du må la sjelen falle helt til ro. Overgangen skjer ofte når du har nådd et punkt av total utmattelse i din egen vilje og bare hviler i Guds vilje.
Mange tror at veien til det innerste rommet handler om mer lys og mer lyd. Teresa sier det motsatte.
✦ Råd: Du må tåle at de spektakulære nådegavene (som visjoner og stemmer) forsvinner. I den syvende boligen blir kommunikasjonen med Gud så direkte og dyp at den ikke lenger trenger ytre tegn. Ikke bli bekymret hvis du føler at det blir "stille" i sjelen; det er et tegn på at du nærmer deg sentrum.
I den sjette boligen er man ofte opptatt av sine egne opplevelser.
✦ Råd: Slutt å se på deg selv. Den syvende boligen krever en slik grad av selvforglemmelse at du knapt tenker på din egen frelse eller din egen fremgang lenger. Du skal bare ha øye for "Gud" som bor i midten.
Teresa poengterer at ingen kan "gå inn" i den syvende boligen ved egen kraft; man blir innført av Gud selv.
✦ Råd: Det eneste du kan gjøre, er å fjerne de siste restene av egenkjærlighet. Dette skjer ved å akseptere alt som kommer, enten det er hån fra verden eller indre tørrhet, med nøyaktig samme ro. Når sjelen er fullstendig likegyldig til alt annet enn Guds ære, er døren åpen.
Hun nevner at overgangen ofte ledsages av en helt spesiell type erkjennelse.
✦ Råd: Vær oppmerksom på en ny form for indre lys som ikke er en visjon for øynene, men en dyp forståelse i fornuften av hvordan Gud er treenig. Dette er "velkomstgaven" til den syvende boligen.
Det betyr ikke at Gud har forlatt deg, men at dere nå er så forent at slike ytre tegn ikke lenger trengs.
Du må ha en åndelig veileder. Hvis veilederen sier at du skal ignorere en visjon, så gjør det. Lydighet er sikrere enn noen visjon.
Når stormen raser som verst og Gud føles fjern, er det bare betraktningen av Jesu lidelser som kan holde sjelen fast.
Ikke prøv å tvinge frem fred når du er i angst. Aksepter at dette er en nødvendig renselse før det endelige bryllupet.
Oppsummert: Den sjette boligen er en ildprøve. Alt som ikke er rent gull i sjelen, skal brennes bort gjennom både ekstrem glede og ekstrem smerte.
Kort sagt: Veien til den syvende boligen handler om å slutte å være en "åndelig turist" som leter etter opplevelser, og begynne å være en som bare vil forsvinne i Gud.
Overgangen til den syvende boligen (Det åndelige ekteskap) skjer ikke gjennom en voldsom ekstase eller et emosjonelt høydepunkt. Faktisk merker du det ved at alt det "støyende" forsvinner. Teresa beskriver overgangen som en total og uforstyrrelig integrasjon.
Du merker at du har trådt over terskelen ved disse tegnene:
Dette er det mest overraskende tegnet. I den sjette boligen ble du revet med av visjoner og fysiske reaksjoner.
✦ Tegn: Du oppdager at du ikke lenger får "anfall" av ekstase eller mister bevisstheten. Sjelen har blitt så sterk at den nå tåler Guds nærvær uten at kroppen bryter sammen. Det er som om du har fått "nye lunger" som kan puste i denne tynne luften uten å besvime.
Teresa sier at overgangen ofte markeres ved en helt spesiell, ordløs erkjennelse som foregår i sjelens aller dypeste sentrum.
✦ Tegn: Du merker et konstant nærvær av de tre personene i Treenigheten. Det er ikke noe du ser med øynene, men en urokkelig visshet som aldri forlater deg, uansett hva du gjør. Selv når du snakker med andre eller jobber, merker du at det foregår en kontinuerlig dialog "i bakgrunnen" som aldri stopper.
I de tidligere boligene var det en kamp mellom å være aktiv i verden (Martha) og kontemplativ i bønn (Maria).
✦ Tegn: Du oppdager at du kan være i dyp bønn samtidig som du utfører krevende oppgaver. Du trenger ikke lenger trekke deg tilbake til et stille rom for å finne Gud; du merker at "sentrum" er med deg overalt. Du er i verden, men sjelens innerste kammer er uberørt av ytre støy.
Teresa forklarer at i overgangen skjer det en radikal dreining av fokus. Indre kamp opphører; djevelen kan fortsatt angripe utenfra, men ikke innenfra.
✦ Tegn: Du merker at du har sluttet å tenke på din egen åndelige fremgang, din egen lønn i himmelen, eller til og med din egen smerte. Din eneste interesse er Guds ære og å tjene andre. Det er som om du har mistet din egen identitet og funnet den igjen som en ren kanal for Gud.
Dette er det sikreste tegnet på at du er inne i den syvende boligen.
✦ Tegn: Du kan oppleve de samme ytre utfordringer som før (sykdom, motgang, kritikk), men du merker at de ikke lenger når inn til det innerste rommet. Du føler smerten, men din indre fred er totalt uforstyrret. Det er som å være på havets bunn under en orkan; bølgene raser på toppen, men nede i dypet er det helt stille.
Ikke fordi viljen er bundet, men fordi kjærligheten er så sterk at synd har mistet all tiltrekningskraft.
Oppsummert: Du merker overgangen ved at det eksepsjonelle blir normalt. Du slutter å jage etter opplevelser fordi du nå eier Kilden permanent.
Vi har en egen bønneguide hvor du kan lese mer om de tre typer av Teresa av Avilas bønneformer.
Bibelvers til den 6. boligen - Forlovelsen
† «Min elskede er min, og jeg er hans.» (Høysangen.2,16)
† «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.» (Lukas.22,42)
† «Som hjorten stunder etter bekker med vann, slik stunder min sjel etter deg, Gud.» (Salme.42,2)
† «Jeg akter alt for tap i forhold til det å kjenne Kristus Jesus.» (Filipperne.3,8)
† «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (Markus.8,36)
† «Vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud.» (Romerne.8,28)
† «Underordne dere derfor under Gud. Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» (Jakob.4,7)
† «Dere er av Gud, mine barn, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.» (1.Johannes.4,4)
† «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.» (1.Johannes.4,18)
† «For dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far.» (Romerne.8,15)
† «Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.» (Romerne.12,15)

Her hviler sjelen stabilt i Gud, ikke som en følelse, men som en dyp og varig indre virkelighet.
Viljen er i hovedsak overgitt, og den dype indre motstanden mot Gud er brutt, og hjertet lever samlet i fred, tillit og overgivelse.
Gud er ikke lenger noe man stadig søker utenfor seg selv, men sentrum man lever fra.
Livet fortsetter med prøvelser og ansvar, men uten den samme indre splittelsen, sjelen er forankret i Gud.
I den syvende boligen når sjelen det Teresa kaller «det åndelige ekteskap». Dette er målet for hele vandringen. Her er alle de positive sidene og de få, men spesielle «negative» utfordringene som finnes i sjelens innerste kammer:
Her er de mer dyptgående detaljene om modning og prøvelser som virker i denne fasen:
Modning:
En lever i total indre fred og i et konstant nærver av Gud
Sjelen lever i en uavbrutt bevissthet om den hellige Treenigheten. Dette er ikke lenger en følelse som kommer og går, men en permanent tilstand. Selv når man sover eller arbeider, er sjelens sentrum i samtale med Gud.
Teresa beskriver dette rommet som et sted hvor «ingen stormer når inn». Selv om mennesket opplever dyp smerte eller ytre kaos, forblir sjelens innerste kjerne fullstendig uberørt og rolig.
Her forenes den bibelske Martha (den arbeidssomme) og Maria (den lyttende). Man trenger ikke lenger velge mellom å tjene andre og å be; man gjør begge deler samtidig. Alt arbeid blir bønn.
Fordi sjelen nå er så herdet og forenet med Gud, trenger den ikke lenger de voldsomme fysiske reaksjonene (besvimelser eller rykninger) som fantes i den sjette boligen. Relasjonen er blitt moden, rolig og naturlig.
Sjelen har mistet interessen for sitt eget rykte, sin egen fremgang eller sin egen frelse. Den lever kun for Guds ære og nestens beste.
Ikke fordi viljen er bundet, men fordi kjærligheten er så sterk at synd har mistet all tiltrekningskraft.
Djevelen kan fortsatt angripe utenfra, men ikke innenfra.
Hun snakker her om at den indre splittelsen – dragkampen mellom ens egen vilje og Guds vilje – opphører når sjelen er forent med Ham. Djevelen kan fortsatt friste og forstyrre utenfra, men han har ikke lenger et indre feste i form av syndig dragkamp. Det er ikke demoner som forsvinner – det er ens egen opprørske natur som er brakt til ro.
Hindring:
Det finnes ingen negative sider ved selve foreningen, men livet i den syvende boligen fører med seg en helt spesiell type tyngde:
I den sjette boligen lengtet sjelen etter å dø for å være med Gud. I den syvende boligen ønsker sjelen å leve lenge for å kunne lide og arbeide for Gud på jorden. Denne «viljen til å bli» i en vanskelig verden er en form for selvoppofrelse.
Man føler smerte, sykdom og motgang like sterkt som før (kanskje sterkere), men man er delt: Man lider i sin ytre person, mens man har fred i sitt indre. Dette kan være en merkelig og krevende tilstand å leve i over tid.
Teresa er tydelig på at de som er i den syvende boligen, må være «slaver for Gud». De får ikke hvile; de blir sendt ut i de mest krevende oppgavene fordi de har styrken til å bære dem.
Små feil i hverdagen kan fortsatt skje, men de skjer ikke av bevisst vilje.
Vær også oppmerksom på: Fortsatt helliggjørelse og indre prøvelser
Teresa forklarer at selv sjeler som har kommet langt i det åndelige livet, ikke alltid lever i samme grad av fred, styrke og nærhet til Gud. Helliggjørelsen pågår fortsatt, og sjelen er ennå ikke fullstendig renset eller forvandlet. Derfor lar Herren noen ganger mennesket kjenne sin egen svakhet ved å trekke tilbake den sterke følelsen av nåde og trøst.
Da kan gamle fristelser, indre kamper, uro og svakheter reise seg med ny kraft, noe Teresa beskriver billedlig som «giftige skapninger» som angriper slottet. Slike erfaringer kan være både korte og langvarige, men betyr ikke nødvendigvis at sjelen går bakover eller at Gud har forlatt den. Teresa ser dem som en del av den videre renselsen, hvor sjelen vokser i ydmykhet og lærer å stole på Gud også når Hans nærvær ikke føles like sterkt.
Hun understreker at hele poenget med disse nådegavene ikke er å «nyte» dem, men å få kraft til å tjene. Hun skriver at Gud ikke ser på store prestasjoner, men på den kjærligheten gjerningene gjøres med. I den syvende boligen er man endelig blitt et instrument som Gud kan bruke fullt ut.
Oppsummert: Den syvende boligen er slutten på den åndelige ensomheten. Sjelen har funnet sitt hjem, og fra dette hjemmet henter den kraft til å elske verden uten forbehold.
Alt oppleves som ren nåde, ikke egen fortjeneste
Blikket flyttes fra seg selv til Gud og nesten
Korset bæres uten samme indre motstand
Særlig mot vanskelige mennesker og fiender
Gud skjules ikke lenger på samme måte, man lever i Guds nærvær.
Vi har en egen bønneguide, hvor du kan lese mer om de tre typer av Teresa av Avilas bønneformer.
Bibelvers til den 7. boligen - Det åndelige ekteskap
† «Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.» (Johannes.14,23)
† «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg.» (Johannes.17,21)
† «Den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.» (1.Korinter.6,17)
† «Kristus i dere, håpet om herlighet.» (Kolosserne.1,27)
† «Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.» (1.Johannes.4,13)
† «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.» (1.Johannes.4,16-18)
† «Den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» (Johannes.4,14)
† «Bli i meg, så blir jeg i dere.» (Johannes.15,4)
† «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Johannes.15,5)
† «I ditt nærvær er det fylde av glede.» (Salme.16,11)
† «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Johannes.14,27)
† «Du holder ham i fullkommen fred, den som har et fast sinn, for han stoler på deg.» (Jesaja.26,3)
† «Lev et liv i Ånden, så følger dere ikke begjæret i kjødet.» (Galaterne.5,16)
† «For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.» (Romerne.8,6)
† «Visdom ovenfra er først ren, deretter fredsæl, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter.» (Jakob.3,17)
† «Bær fram kroppen deres som et levende og hellig offer til Gud, til glede for ham.» (Romerne.12,1)
† «Alt dere gjør, skal dere gjøre av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kolosserne.3,23~24)
† «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» (4.Mosebok.6,24~26)
† «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle.» (2.Korinter.13,13)
† «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» (Romerne.14,7)
Alle sider i denne serien: