Er det mulig å finne en fred som aldri forsvinner?

Livet fortsetter med prøvelser og ansvar, men uten den samme indre splittelsen, sjelen er forankret i Gud.

I den syvende boligen når sjelen det Teresa kaller «det åndelige ekteskap». Dette er målet for hele vandringen. Her er alle de positive sidene og de få, men spesielle «negative» utfordringene som finnes i sjelens innerste kammer:

Her er de mer dyptgående detaljene om modning og prøvelser som virker i denne fasen:

«Denne siden er en del av en vandringsguide basert på Teresa av Avilas 'Den indre borgen'. For å få best utbytte, anbefaler vi at du starter med Introduksjonen og ser Oversikten over de første boligene før du går i dybden her.»

Modning:

Den evige foreningen

En lever i total indre fred og i et konstant nærver av Gud

^{✦ Konstant nærvær:}

Sjelen lever i en uavbrutt bevissthet om den hellige Treenigheten. Dette er ikke lenger en følelse som kommer og går, men en permanent tilstand. Selv når man sover eller arbeider, er sjelens sentrum i samtale med Gud.

^{✦ Total indre fred:}

Teresa beskriver dette rommet som et sted hvor «ingen stormer når inn». Selv om mennesket opplever dyp smerte eller ytre kaos, forblir sjelens innerste kjerne fullstendig uberørt og rolig.

^{✦ Harmoni mellom handling og bønn:}

Her forenes den bibelske Martha (den arbeidssomme) og Maria (den lyttende). Man trenger ikke lenger velge mellom å tjene andre og å be; man gjør begge deler samtidig. Alt arbeid blir bønn.

^{✦ Frihet fra ekstaser:}

Fordi sjelen nå er så herdet og forenet med Gud, trenger den ikke lenger de voldsomme fysiske reaksjonene (besvimelser eller rykninger) som fantes i den sjette boligen. Relasjonen er blitt moden, rolig og naturlig.

^{✦ Selvforglemmelse:}

Sjelen har mistet interessen for sitt eget rykte, sin egen fremgang eller sin egen frelse. Den lever kun for Guds ære og nestens beste.

^{✦ Uten evne til bevisst synd:}

Ikke fordi viljen er bundet, men fordi kjærligheten er så sterk at synd har mistet all tiltrekningskraft.

^{✦ Indre kamp opphører:}

Djevelen kan fortsatt angripe utenfra, men ikke innenfra.

Hun snakker her om at den indre splittelsen – dragkampen mellom ens egen vilje og Guds vilje,  opphører når sjelen er forent med Ham. Djevelen kan fortsatt friste og forstyrre utenfra, men han har ikke lenger et indre feste i form av syndig dragkamp. Det er ikke demoner som forsvinner – det er ens egen opprørske natur som er brakt til ro.

Hindring:

Korset i hverdagen

Det finnes ingen negative sider ved selve foreningen, men livet i den syvende boligen fører med seg en helt spesiell type tyngde:

^{✦ Lengselen etter døden forsvinner:}

I den sjette boligen lengtet sjelen etter å dø for å være med Gud. I den syvende boligen ønsker sjelen å leve lenge for å kunne lide og arbeide for Gud på jorden. Denne «viljen til å bli» i en vanskelig verden er en form for selvoppofrelse.

^{✦ Delt bevissthet:}

Man føler smerte, sykdom og motgang like sterkt som før (kanskje sterkere), men man er delt: Man lider i sin ytre person, mens man har fred i sitt indre. Dette kan være en merkelig og krevende tilstand å leve i over tid.

^{✦ Økt ansvar:}

Teresa er tydelig på at de som er i den syvende boligen, må være «slaver for Gud». De får ikke hvile; de blir sendt ut i de mest krevende oppgavene fordi de har styrken til å bære dem.

^{✦ Ikke ufeilbarlig:} 

Små feil i hverdagen kan fortsatt skje, men de skjer ikke av bevisst vilje.

Vær også oppmerksom på: Fortsatt helliggjørelse og indre prøvelser

Teresa forklarer at selv sjeler som har kommet langt i det åndelige livet, ikke alltid lever i samme grad av fred, styrke og nærhet til Gud. Helliggjørelsen pågår fortsatt, og sjelen er ennå ikke fullstendig renset eller forvandlet. Derfor lar Herren noen ganger mennesket kjenne sin egen svakhet ved å trekke tilbake den sterke følelsen av nåde og trøst.

Da kan gamle fristelser, indre kamper, uro og svakheter reise seg med ny kraft, noe Teresa beskriver billedlig som «giftige skapninger» som angriper slottet. Slike erfaringer kan være både korte og langvarige, men betyr ikke nødvendigvis at sjelen går bakover eller at Gud har forlatt den. Teresa ser dem som en del av den videre renselsen, hvor sjelen vokser i ydmykhet og lærer å stole på Gud også når Hans nærvær ikke føles like sterkt.

^{Teresas oppsummering av den syvende boligen:}

Hun understreker at hele poenget med disse nådegavene ikke er å «nyte» dem, men å få kraft til å tjene. Hun skriver at Gud ikke ser på store prestasjoner, men på den kjærligheten gjerningene gjøres med. I den syvende boligen er man endelig blitt et instrument som Gud kan bruke fullt ut.

Oppsummert: Den syvende boligen er slutten på den åndelige ensomheten. Sjelen har funnet sitt hjem, og fra dette hjemmet henter den kraft til å elske verden uten forbehold.

Viktige kjennetegn ved den syvende boligen

^{✦ Dyp ydmykhet:}

Alt oppleves som ren nåde, ikke egen fortjeneste

^{✦ Fravær av selvopptatt analyse:}

Blikket flyttes fra seg selv til Gud og nesten

^{✦ Lidelsen blir renere:}

Korset bæres uten samme indre motstand

^{✦ Kjærligheten blir konkret:}

Særlig mot vanskelige mennesker og fiender

^{✦ En urokkelig indre visshet:}

Gud skjules ikke lenger på samme måte, man lever i Guds nærvær.

Vi har en egen bønneguide hvor du kan lese mer om de tre typer av Teresa av Avilas bønneformer.

Bibelvers til den 7. boligen - Det åndelige ekteskap

† «Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.» (Johannes.14,23)

† «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg.» (Johannes.17,21)

† «Den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.» (1.Korinter.6,17)

† «Kristus i dere, håpet om herlighet.» (Kolosserne.1,27)

† «Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.» (1.Johannes.4,13)

† «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.» (1.Johannes.4,16-18)

† «Den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» (Johannes.4,14)

† «Bli i meg, så blir jeg i dere.» (Johannes.15,4)

† «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Johannes.15,5)

† «I ditt nærvær er det fylde av glede.» (Salme.16,11)

† «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Johannes.14,27)

† «Du holder ham i fullkommen fred, den som har et fast sinn, for han stoler på deg.» (Jesaja.26,3)

† «Lev et liv i Ånden, så følger dere ikke begjæret i kjødet.» (Galaterne.5,16)

† «For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.» (Romerne.8,6)

† «Visdom ovenfra er først ren, deretter fredsæl, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter.» (Jakob.3,17)

† «Bær fram kroppen deres som et levende og hellig offer til Gud, til glede for ham.» (Romerne.12,1)

† «Alt dere gjør, skal dere gjøre av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kolosserne.3,23~24)

† «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» (4.Mosebok.6,24~26)

† «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle.» (2.Korinter.13,13)

† «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» (Romerne.14,7)