La alt dere gjør, skje i kjærlighet
Vitnetbyrd og Guds ledelse

Det er én påminnelse som stadig vender tilbake i mange av våre artikler, nemlig dette: å holde seg åpen for at Gud kan bruke oss til å vitne for mennesker som ennå ikke kjenner Ham.
Vitnesbyrd handler ikke om prestasjon, teknikk eller overtalelse.
Det handler om tilgjengelighet.
Om et hjerte som er villig til å la Gud lede, i møte med mennesker Han allerede arbeider i.
Det er én påminnelse som stadig vender tilbake i mange av våre artikler, nemlig dette: å holde seg åpen for at Gud kan bruke oss til å vitne for mennesker som ennå ikke kjenner Ham.
For enhver som tilhører Kristus, er det avgjørende å leve med en åpenhet og følsomhet for Den Hellige Ånds ledelse. Det er Han som vet hvem vi skal møte, når vi skal tale, og hva som er rett å si i det enkelte øyeblikk.
Mennesker er forskjellige. Noen bærer på spørsmål, andre på sår, noen på motstand. Derfor kan vitnesbyrd aldri reduseres til én fast form. Når vi lar Den Hellige Ånd lede, blir møtet tilpasset mennesket vi står overfor, ikke omvendt.
I løpet av de siste årene har mange kristne opplevd at frimodigheten til å dele troen er blitt svakere. Ikke fordi troen er borte, men fordi klimaet rundt oss har endret seg.
Det politisk korrekte samfunnet vi lever i, gjør mange usikre. På arbeidsplasser og i offentlige rom finnes det ofte klare grenser for hva som kan tas opp, og mange velger derfor stillhet av frykt for konsekvenser eller misforståelser.
Denne tilbakeholdenheten er forståelig, men den trenger ikke å bli styrende.
Samtidig ser vi strømninger som søker enhet og harmoni ved å utvanne sentrale deler av den kristne tro. I ønsket om å stå sammen, velger noen å tone ned det som skiller, også der det faktisk ikke lar seg forene.
Bibelen er tydelig på at frelsen er knyttet til Jesus Kristus alene. Når dette glattes over for å gjøre budskapet mer spiselig, er det ikke lenger enhet i sannhet, men kompromiss.
For deg som har blitt tilbakeholden, usikker eller redd for å vitne i møte med dagens samfunnsklima, er hensikten med denne artikkelen å minne om noe viktig.
Gud ber oss ikke om å vitne i egen kraft. Han lover selv å være med, å styrke, og å gi det som trengs i rette øyeblikk. Bibelen viser tydelig at når Gud kaller, gir Han også kraften til å gå.
I det som følger, vil vi derfor se på flere sterke bibelvers som bekrefter dette, ikke for å legge press, men for å gi frimodighet og trygghet.
Med andre ord vil du ha kraften fra Gud selv til å kunne vitne for andre i dette livet. Når du virkelig forstår at Gud er med deg også når du deler troen med andre mennesker, vil dette bidra til å ta bort frykten mange opplever i møte med det klimaet vi lever i i dag.
Versene som presenteres i denne artikkelen er blant de mest sentrale i Bibelen når det gjelder vitnesbyrd. De hjelper oss å forstå hvordan Gud selv har lagt til rette for dette, og hvilken rolle
Han har gitt sine barn i møte med andre mennesker.
Disse versene er samlet under sju tydelige overskrifter. Hver av dem belyser et viktig aspekt av hvordan Gud leder, styrker og virker gjennom dem som er villige til å la seg bruke. Ved å gå gjennom dem én og én, blir helheten lettere å se.
1. Gud ønsker at du skal bli en menneskefisker for Ham
2. Du har Den Hellige Ånds kraft til å kunne vitne
3. Gud legger selv til rette for disse møtene
4. Gud gir styrke, frimodighet og mot til å vitne
5. Gud gir visdom og ledelse i møte med hvert enkelt menneske
6. Gud gir de rette ordene i rette øyeblikk
7. En enkel og bibelsk frelsesbønn du kan bruke
Når du begynner å se helheten i det Gud selv gjør når du er villig til å la deg bruke, blir bildet et annet enn mange frykter.
Det handler ikke om å stå alene, eller om å presse frem noe i egen kraft. Gud er med, og det er Han som bærer både møtet og ordene.
Når dette får synke inn, mister frykten sitt grep.
Ikke fordi situasjonen alltid er enkel, men fordi ansvaret ikke hviler på deg alene.

Ingen møter er like. Ingen samtaler følger et fast mønster. Nettopp derfor kan slike møter oppleves både levende og meningsfulle. Ikke som en oppgave som må gjennomføres, men som noe Gud leder i sitt tempo, på sin måte.
Vitnesbyrd skjer i det virkelige livet, mellom ekte mennesker, ikke gjennom teknikker eller ferdige oppskrifter.
Livet her er ikke uten ende. Bibelen er tydelig på at menneskets liv her på jorden er begrenset, og at valgene vi gjør i dette livet har betydning. Derfor har kjærlighet til mennesker også et alvor i seg.
Men dette alvoret er aldri ment å drives frem av frykt, verken i oss selv eller i andre. Det er Guds godhet som leder til omvendelse, ikke trusler eller skremsel.
Når vi deler troen, gjør vi det i lydighet og kjærlighet. Utfallet ligger ikke i våre hender. Gud alene kjenner hjertet, tiden og veien for hvert menneske.
Du er ikke kalt til å redde sjeler. Du er kalt til å vitne. Frelsen er Guds verk, fra begynnelse til slutt.
Når et menneske ikke tar imot budskapet, betyr det ikke at det du delte var forgjeves. Gud arbeider ofte over tid, gjennom mange stemmer, erfaringer og møter.
Derfor kan du ha fred, uansett respons. Du har vært tro i det Gud ba deg om, og det er nok.
Når mennesker finner veien til tro, er det en dyp glede. Ikke som en menneskelig prestasjon, men som et vitnesbyrd om Guds nåde og kjærlighet.
Bibelen beskriver dette som Guds verk, ikke vårt. Og det er nettopp derfor gleden er ren, fri og uten tyngde.
Bibelen viser tydelig at Gud ønsker å bruke sine barn i møte med andre mennesker. Dette handler ikke om en spesiell rolle for noen få, men om et liv som deles der vi er, i de relasjonene vi allerede står i.
Vitnesbyrd er ikke forbeholdt evangelister eller offentlige forkynnere. Det springer naturlig ut av et liv med Gud, der Den Hellige Ånd leder oss i møte med mennesker rundt oss.

Det første du må forstå, er at Gud ikke bare kaller noen få utvalgte til å vitne for Ham. Dette er ikke et særskilt ansvar reservert for evangelister eller forkynnere i offentlig tjeneste. Bibelen viser tydelig at Gud ser etter hver eneste troende når det gjelder dette.
Når du leser ordlyden i de bibelversene som handler om vitnesbyrd, ser du at Gud ikke henvender seg til en liten gruppe, men til alle som følger Kristus. Kallet til å bli menneskefiskere gjelder hele Guds folk.
Dette betyr ikke at alle skal gjøre det samme, eller vitne på samme måte. Men det betyr at vi alle kan la oss bruke av Gud i den kretsen vi allerede befinner oss i.
For de fleste handler dette om familie, venner, naboer, kollegaer og andre mennesker vi møter i hverdagen.
Du trenger ikke å reise til fjerne land eller delta i store misjonsprosjekter for å vitne. Gud har allerede plassert mennesker rundt deg, i dine naturlige omgivelser.
Hvis hver troende bare var åpen for dette perspektivet, og lot seg lede av Den Hellige Ånd til rett person og rett tidspunkt, kan man knapt forestille seg hvor mange flere som kunne blitt berørt av evangeliet.
Vitnesbyrd handler derfor ikke om initiativ alene, men om ledelse, å være våken for det Gud allerede gjør.
En av fordelene ved å vitne i sin egen omgangskrets, er at menneskene allerede kjenner deg. Det finnes allerede en relasjon, en tillit, eller i det minste en gjenkjennelse. Det betyr at du ikke starter helt på bar bakke.
Dette gir vitnesbyrdet en naturlig inngang, uten at noe må presses frem.
Når denne naturlige relasjonen kombineres med det Den Hellige Ånd kan gjøre gjennom et enkelt vitnesbyrd, kan Gud bruke det til å føre mennesker inn i en ekte og virkelig frelseserfaring. Ikke fordi ordene er perfekte, men fordi Gud selv virker gjennom dem som er villige.
En sann menneskefisker, slik Bibelen beskriver det, er derfor ikke en som presser eller overbeviser, men en som lar seg bruke. En som er tilgjengelig for Gud, der han eller hun allerede er.
Bibelvers som knytter dette til Skriften:
† «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Matteus.18,11)
† «Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.» (Matteus.18,14)
† «Han sa til dem: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» (Matteus.4,19)
† «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» (Johannes.20,21)
† «For de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.» (Filipperne.1,16)
† «Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss.» (2.Korinter.5,20)
† «Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.»
(1.Peter.3,15)
† «Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» (Matteus 28,18~19)
† «Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» (Matteus.5,14)
† «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen.» (Matteus.5,16)
† «Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset.» (Matteus.10,27)
† «Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys.» (Apostlenes.gj.26,18)
† «Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet.» (Ordspr.24,11)
† «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide.» (2.Timoteus.4,2)
† «Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap.» (Romerne.10,15)
† «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» (Romerne.1,16)
Når Gud kaller sine barn til å vitne, gjør Han det ikke uten å samtidig være nær. Vitnesbyrd er aldri ment å bæres i egen kraft. Bibelen viser tvert imot at Gud selv er aktiv når mennesker deler troen med andre.
Dette betyr at du ikke går alene inn i slike møter. Gud er allerede til stede, og Den Hellige Ånd virker før, under og etter at ord blir sagt.
En viktig sannhet mange overser, er at ingen kommer til Jesus av egen innsats alene.

Gud Faderen er den som virker i menneskers hjerter og drar dem mot Sønnen. Når du vitner, skjer det derfor ikke i et tomrom. Gud er allerede i arbeid.
Denne forståelsen tar bort mye av presset. Du er ikke den som starter noe, men en som får være med på det Gud allerede gjør.
Tro er mer enn ord og argumenter. Bibelen er tydelig på at det er Den Hellige Ånd som gjør Jesus virkelig for et menneske. Når noen bekjenner tro, er det fordi Ånden har virket i hjertet, ikke fordi ordene var spesielt gode.
Dette betyr at vitnesbyrd ikke handler om overtalelse, men om å være tilgjengelig når Gud virker.
Skriften viser at Den Hellige Ånd ofte virker samtidig som Ordet blir delt. Hjertene åpnes, forståelsen vekkes, og mennesker tar imot det de hører, ikke fordi noen presser dem, men fordi Gud selv gjør dem mottakelige.
Dette er et gjennomgående mønster i Bibelen, og det gir trygghet for den som deler troen videre.
Bibelen legger stor vekt på at Guds rike ikke bygges ved menneskelig styrke eller teknikk. Det er Guds Ånd som gir liv, kraft og gjennomslag. Ordene er viktige, men det er Gud som gir dem tyngde.
Derfor trenger vitnesbyrd ikke å være komplisert. Det trenger å være ekte, og overlatt til Gud.
Jesus lover kraft, men Han legger ikke ansvaret for utfallet på mennesket. Vår rolle er å vitne, å peke, å dele. Resultatet tilhører Gud alene.
Denne balansen er avgjørende. Når den er på plass, kan vitnesbyrd skje i ro, frimodighet og tillit.
Når du forstår at Gud selv virker gjennom Den Hellige Ånd, forsvinner behovet for frykt. Vitnesbyrd blir ikke en tung oppgave, men et rom der Gud allerede er virksom.
Du får hvile i vissheten om at kraften ikke kommer fra deg, men fra Ham.
Bibelvers som knytter dette til Skriften:
† «Ingen kan komme til meg uten at Far, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes.6,44)
† «Og ingen kan si: Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd.» (1.Korinter.12,3)
† «Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.» (Apostlenes.gj.10,44)
† «Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det Paulus sa.» (Apostlenes.gj.16,14)
† «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.» (Sakarja.4,6)
† «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner.» (Apostlenes.gj.1,8)
† «For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd.» (1.Tessaloniker.1,5)
† «For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.» (1.Korinter.4,20)
† «Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet.» (Markus.16,20)

Når Bibelen viser oss at både Gud Faderen og Den Hellige Ånd virker i menneskers hjerter, følger det også noe mer. Gud arbeider ikke bare på innsiden av mennesker, Han virker også gjennom omstendigheter, timing og møter.
Dette betyr at vitnesbyrd ikke er tilfeldige hendelser. Når vi er åpne for å bli brukt av Gud, vil Han selv legge til rette for situasjoner der det er mulig å dele troen på en naturlig måte.
Dersom Gud er den som rører ved menneskers hjerter og åpner deres sinn for å forstå sannheten, er det også naturlig at Han ordner rammene rundt møtene. Ofte skjer dette midt i det vanlige livet, gjennom samtaler, relasjoner og situasjoner som oppstår helt naturlig.
Vitnesbyrd er derfor sjelden noe som må planlegges eller presses frem. Det skjer som en del av livets flyt, når Gud selv åpner døren.
Derfor er det viktig å leve med en indre oppmerksomhet og følsomhet for Den Hellige Ånds ledelse. Ikke for å lete etter spesielle oppdrag, men for å være våken for det Gud allerede gjør.
Noen ganger handler det om hvem man skal tale med. Andre ganger om når man skal tale. I enkelte situasjoner kan timing være avgjørende, og da er det klokt å vente på Guds ro og ledelse, fremfor å handle ut fra eget initiativ.
Vitnesbyrd handler ikke bare om villighet, men også om tillit. Tillit til at Gud vet når et menneske er mottakelig, og når det er rett å tale, eller å være stille.
Når vi lar Gud styre tidspunktet, blir vitnesbyrd ikke en belastning, men en naturlig del av livet med Ham.
Det er viktig å understreke at dette ikke nødvendigvis handler om dramatiske eller uvanlige hendelser. Ofte skjer Guds ledelse midt i hverdagen, i samtaler som oppstår spontant, eller i situasjoner der et menneske selv åpner opp.
Slik blir vitnesbyrd noe som vokser frem i det naturlige, båret av Guds ledelse og ikke av menneskelig press.
Bibelvers som knytter dette til Skriften:
† «Et menneskes hjerte legger sine planer, men Herren styrer hans skritt.» (Ordspråkene.16,9)
† «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Efeserne.2,10)
† «Herren åpnet dører som ingen kan lukke, og lukker dører som ingen kan åpne.» (Åpenbaringen.3,7)
† «Mennesket planlegger sin vei, men Herren leder hans skritt.» (Ordspråkene.20,24)
† «Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.» (Apostlenes.gj.2,47)
† «Da sa Herren til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og ti ikke.» (Ap..gj.18,9~10)
Mange kristne har i vår tid blitt mer tilbakeholdne når det gjelder å dele troen med andre.
Frykten handler ofte ikke om troens innhold, men om reaksjoner, misforståelser eller det å ikke passe inn i et samfunn der tro lett oppfattes som upassende.
Denne frykten er reell, men den er ikke ment å styre et liv med Gud.

Gud forandrer seg ikke med samfunnets klima. Bibelen er tydelig på at frelsen er knyttet til Jesus Kristus, og dette er ikke noe Gud tilpasser etter hva som til enhver tid er politisk eller kulturelt komfortabelt.
Dette betyr ikke at tro skal presses frem, men at sannheten ikke mister sin kraft fordi omgivelsene endrer seg.
De første kristne levde i et miljø som var langt mer fiendtlig enn det de fleste møter i dag. Likevel ser vi at Gud ga dem det de trengte for å stå i det de var kalt til.
Gud har ikke endret sin måte å styrke sine barn på. Det som var sant da, er fortsatt sant nå.
Bibelen lærer ikke at vi skal finne styrke og frimodighet i egen vilje. Den viser tvert imot at Gud selv gir det som mangler, når vi trenger det.
Når frykt slipper taket, er det ikke fordi vi har overvunnet den alene, men fordi Guds nærvær gir indre trygghet.
Da Den Hellige Ånd kom over disiplene på pinsedagen, forandret det dem fullstendig. Frykt ble erstattet med frimodighet, og stillhet med tydelig vitnesbyrd.
Dette var ikke et resultat av trening eller besluttsomhet, men av Guds Ånd som virket i dem.
Det Bibelen beskriver, er ikke ment som en historisk engangshendelse. Gud gir fortsatt styrke, frimodighet og mot til dem som søker Ham og lar seg lede.
Vitnesbyrd blir da ikke noe som må presses frem, men noe som skjer i kraft av Guds nærvær.
Bibelvers som knytter dette til Skriften:
† «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne.4,13)
† «Herren er mitt vern og mitt skjold.» (Salmene.28,7)
† «Du svarte meg den dagen jeg ropte, du fylte meg med styrke.» (Salmene.138,3)
† «Israels Gud gir kraft og styrke til folket.» (Salmene.68,36)
† «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.» (Jesaja.40,29)
† «For Herren skal være ved din side.» (Ordspråkene.3,26)
† «Den rettferdige holder fast på sin vei, og rene hender gir større styrke.» (Job.17,9)

Når Gud leder oss i møte med mennesker, skjer det ikke etter én fast mal. Mennesker bærer på ulike erfaringer, spørsmål og motforestillinger. Det betyr også at det som åpner én person, ikke nødvendigvis treffer en annen.
Derfor handler vitnesbyrd ikke bare om hva som sies, men om hvordan og når det sies. Gud kjenner mennesket bedre enn vi gjør, og Han vet hva som trenger å bli berørt i det enkelte livet.
For mange år siden opplevde jeg dette svært konkret i møte med en kvinne jeg jobbet sammen med. Vi hadde en god relasjon, og selv etter at hun sluttet i jobben, holdt vi kontakten som venner.
Hun var tydelig og ærlig om at hun ikke trodde på Gud. Hun hadde tenkt mye, lest mye og kommet frem til sine egne konklusjoner. For henne handlet ikke dette om likegyldighet, men om spørsmål hun opplevde som reelle og uavklarte.
Jeg forsøkte ikke å diskutere eller overbevise henne. Likevel bar jeg på en indre ro om at Gud en dag ville åpne en naturlig anledning til samtale. Den dagen kom da hun selv tok kontakt og ønsket å snakke om Gud og de spørsmålene hun hadde strevd med.
Allerede i det øyeblikket forsto jeg at dette ikke var tilfeldig. Samtalen var ikke noe jeg hadde planlagt, men noe som vokste frem naturlig.
Hun stilte flere krevende spørsmål, blant annet om lidelse i verden og om hvordan man kan tro på noe man ikke kan se eller ta på. I stedet for å svare raskt eller generelt, ba jeg stille Gud om hjelp til å møte henne på en god måte.
Det jeg opplevde da, var ikke en ferdig oppskrift, men en enkel ledelse: å ta spørsmålene hennes på alvor, ett for ett, og svare så ærlig jeg kunne.
Samtalen varte lenge, og da vi avsluttet, takket hun for ærligheten og for at hun fikk noe å tenke videre på. Deretter gikk det måneder uten kontakt.
Senere fortalte hun at hun hadde brukt denne tiden til å undersøke, reflektere og veie det hun hadde hørt. Over tid ble det tydelig for henne at hun ikke bare sto overfor ideer, men overfor sannhet.
Til slutt tok hun selv et valg om å tro på Jesus Kristus og gå videre i troen.
Når jeg ser tilbake, er det tydelig at Gud ikke bare åpnet døren for samtalen. Han ga også visdom til å møte henne slik hun trengte å bli møtt. Ikke gjennom press, men gjennom sannhet, tålmodighet og respekt.
Dette bekrefter noe viktig: Gud gir ikke bare anledninger til vitnesbyrd. Han gir også innsikt i hvordan hvert menneske best kan møtes.
Bibelen sier at sannheten setter fri. Men før sannheten kan frigjøre, må den forstås. Det er Den Hellige Ånds arbeid å opplyse, overbevise og lede mennesker frem til erkjennelse.
Vår rolle er å være tilgjengelige og villige, ikke å bære ansvaret for prosessen. Gud gir den visdommen som trengs, tilpasset hvert menneske, i rett tid.
Bibelvers som knytter dette til Skriften:
† «Den som svarer før han har hørt, det er dårskap og skam for ham.» (Ordspråkene.18,13)
† «Den rettferdiges hjerte tenker over hva han skal svare.» (Ordspråkene.15,28)
† «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg vil gi deg råd, mitt øye er vendt mot deg.» (Salmene.32,8)
† «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand.» (Ordspråkene.3,5)
† «For Herrens Ånd gir visdom, av hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ordspråkene.2,6)
† «Men den som er åndelig, bedømmer alle ting.» (1.Korinter.2,15)
† «For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens.» (1.Korinter.14,33)
Når Gud legger til rette for møter, og gir visdom i hvordan mennesker best kan møtes, stopper det ikke der. Bibelen viser også at Den Hellige Ånd kan være aktiv i selve samtalen, og hjelpe oss med ordene som trengs i øyeblikket.
Dette betyr ikke at alt blir perfekt formulert, men at vi ikke er overlatt til oss selv når vi deler det som er sant og viktig.

Jesus brukte bildet av levende vann som strømmer fra menneskets indre for å beskrive Den Hellige Ånds virke. Dette peker på noe som ikke presses frem, men som flyter naturlig når Ånden får rom.
Når troen deles i en ekte samtale, kan ordene komme med klarhet, ro og sammenheng, uten at de er planlagt på forhånd. Det er ikke snakk om ferdige fraser, men om hjelp i øyeblikket.
I samtaler som betyr noe, særlig der spørsmål, tvil eller motstand er til stede, kan Den Hellige Ånd hjelpe til med både hva som sies og hvordan det sies. Noen ganger handler det om å svare. Andre ganger om å lytte, vente eller la stillhet få rom.
Dette er ikke noe ekstraordinært eller spektakulært. Det er ofte stille, enkelt og naturlig.
Målet med slike ord er ikke å vinne en diskusjon, men å gjøre sannheten forståelig. Gud kjenner menneskets hjerte og vet hva som trenger å bli sagt, og hva som ikke trenger å bli sagt ennå.
Når vi lar Gud forme ordene, slipper vi å fylle rommet med våre egne forklaringer. Samtalen får puste.
Å dele troen handler derfor ikke om å prestere språklig, men om å være tilgjengelig. Gud gir ordene som trengs, i den grad de trengs.
Dette gir en dyp trygghet. Du trenger ikke å ha alle svar. Du trenger bare å være villig til å tale når det er rett, og tie når det er klokt.
† «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» (Johannes.7,38~39)
† «For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere.» (Matteus.10,20)
† «Legg ikke bekymring på forhånd for hva dere skal si.» (Lukas.12,11~12)
† «Den rettferdiges hjerte tenker over hva han skal svare.» (Ordspråkene.15,28)
† «Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans tunge.» (Ordspråkene.16,1)

Noen ganger kan du oppleve at et menneske du snakker med, selv gir uttrykk for at de ønsker å vende seg til Gud. Slike øyeblikk oppstår ofte stille og naturlig, uten at de er planlagt på forhånd. I slike stunder kan det være godt å ha noen enkle ord å støtte seg til.
Denne bønnen er ikke en formel, men et hjelpemiddel. Det avgjørende er ikke ordene i seg selv, men at hjertet vender seg ærlig til Gud.
Far i himmelen,
Jeg tror at Jesus Kristus er din Sønn.
Jeg tror at Han kom til verden, døde på korset for mine synder,
og sto opp igjen for å gi nytt liv.
Jeg kommer til deg slik jeg er.
Jeg ber om tilgivelse og tar imot den nåden du gir meg.
Jesus, jeg setter min tillit til deg.
Jeg ønsker å leve i fellesskap med deg.
Takk for at du tar imot meg.
Amen.
Vitnesbyrd handler ikke om å overbevise, presse eller skremme. Det handler om å være tilgjengelig for Gud i møte med mennesker Han allerede elsker og arbeider i.
Noen ganger får vi være med hele veien. Andre ganger får vi bare så et frø. Begge deler har verdi. Resultatet ligger ikke i våre hender.
Derfor er bønn ofte det viktigste vi kan gjøre for menneskene rundt oss. Å legge dem frem for Gud, og samtidig være åpne dersom Han leder oss til å si eller gjøre noe.
Når vi lever slik, i ro og tillit, kan Gud bruke oss på sin måte og i sitt tempo.