Hvordan bli Kristen - Meningen med livet

Mange bærer med seg erfaringer som har gjort dem usikre, forvirret eller redde når temaet tro kommer opp.

For noen har dette handlet om krav, kontroll eller følelsen av aldri å være god nok. Andre har møtt et bilde av Gud som streng, fjern eller dømmende, og derfor valgt å holde avstand, og det er helt forståelig.

Mange har ikke valgt skepsisen sin bevisst. Den har vokst frem over tid, ofte som et resultat av det de har sett, hørt eller opplevd. Derfor er det heller ikke noe som bare kan legges bort.

Jeg kjenner meg selv godt igjen i dette. Ikke fordi jeg var imot tro, men fordi mye av det jeg hadde møtt, skapte mer uro enn trygghet. Derfor vet jeg også hvor viktig det er å få møte tro på en rolig og ærlig måte, uten press og uten forventninger.

Denne siden er ikke skrevet for å ta fra deg den skepsisen, eller for å overbevise deg om noe. Den er skrevet for å avklare det mange har fått et feil bilde av, og for å gi rom. Rom for ettertanke, ærlighet og stillhet.

Du trenger ikke å mene noe bestemt. Du trenger ikke å komme frem til en konklusjon. Det er helt greit å bare lese, kjenne etter og la tankene få være der de er.

Noen ganger er det nok å få møte temaet tro uten press, uten krav og uten forventninger. Bare som en rolig samtale, der du får lov til å være deg selv.

^{Mange søker etter mening på ulike måter}

Gjennom hele livet søker mennesker etter mening. Noen gjør det bevisst, andre mer stille. Det kan komme som et ønske om å forstå hvem man er, hvorfor man finnes, eller hva som egentlig gir livet verdi.

Mange forsøker ulike veier i denne søken. Noen vender seg innover gjennom stillhet, refleksjon eller dyp meditasjon. Andre søker mening gjennom livsfilosofi, selvutvikling, natur, relasjoner eller åndelige retninger som lover innsikt og balanse.

Alt dette springer ofte ut fra det samme behovet, et ønske om å finne sammenheng, fred og en følelse av at livet ikke er tilfeldig. Det å kunne stå opp om morgenen og ønske dagen velkommen i et liv som gir mer glede og dypere mening.

For mange gir disse veiene noe i perioder. De kan gi ro, nye perspektiver eller midlertidig balanse. Likevel opplever mange at det ikke helt fyller det de innerst inne søker etter. Det er som om noe fortsatt mangler, selv når livet på overflaten fungerer. Derfor fortsetter søken.

Og for mange skjer det samme etter hvert. De begynner å vende blikket mot Gud. Ikke nødvendigvis fordi de planla det, men fordi de opplever at det de har lett etter andre steder, peker videre.

Det er her mange for første gang begynner å forstå hvorfor så mange mennesker, gjennom alle tider, har funnet mening nettopp i troen på Gud.

^{Ikke religion}

Denne siden er som sagt ikke skrevet for å presse deg til noe, og heller ikke for å overbevise deg om et religiøst system. Den er skrevet for å rydde bort det mange har fått feil inntrykk av, slik at det som faktisk handler om Gud kan komme tydeligere frem. Gud er sannhet. Derfor er det viktig at du får møte Ham slik Han virkelig er.

For det Bibelen beskriver, er ikke religion. Det er et personlig forhold mellom mennesket og Gud.

Når vi går gjennom dette steg for steg, vil du etter hvert se forskjellen. Det handler om deg og din tro, om det forholdet du selv oppretter med Gud. Ingen andre trenger å være en del av dette bildet. Du skal se mot Gud i ditt forhold til Ham, ikke på andre som allerede har et forhold til Ham, for det er du som setter grenser i ditt eget forhold, det er du som velger hva du vil gjøre etterpå, om du vil ha dette forholdet med deg videre i livet og oppleve alt det gode det gir deg, eller om du vil leve det ut sammen med andre i et fellesskap. Det er et personlig forhold mellom deg og Gud, ingen andre imellom.

^{Dette er ditt valg}

Å tilføre livet ditt noe som ikke kommer utenfra, men noe godt som vokser frem på innsiden. Noe som fyller det tomrommet du kjenner i livet ditt. Ingen begynner å søke etter mening uten at noe mangler.

Denne lengselen oppstår ikke tilfeldig, men vokser frem når noe på innsiden ikke lenger blir fylt av det ytre.

Mange forbinder kristne med mennesker som alltid må snakke om tro, alltid må dele, alltid må overbevise. Som om det å tro betyr å måtte gå rundt og lede andre til frelse, uansett situasjon. Når man har dette bildet, er det naturlig å trekke seg unna. Jeg gjorde det selv.

Og dette betyr ikke at du må bli en annen enn den du er. Tro handler ikke om å miste seg selv, eller å fremstå annerledes for andre enn den du er. Det handler ikke om å gjøre seg mindre, mer from eller annerledes enn du kjenner deg som menneske.

Du trenger ikke å legge bort deg selv for å tro. Du trenger ikke å “dumme deg ut”, og du trenger ikke å ta på deg en rolle.

Tro er ikke noe du spiller. Det er noe som får vokse frem på innsiden.

^{Du bestemmer selv}

Du har full rett til å sette ned foten og si at dette utagerende trosliv ikke er for deg. Du kan også si at du ønsker noe mer stille, mer personlig, noe indre. Ikke mer. Ikke nå. Kanskje aldri.

Gud møter ikke mennesker med tvang. Han respekterer viljen, tiden og grensene dine. Derfor kan tro få være noe som vokser i det stille. Noe du bærer på innsiden, uten at noen andre trenger å vite det. Noe som modnes over tid, i ditt eget tempo. Dette handler ikke om å bli noe for andre. Det handler om å være ærlig med deg selv. Å tilføre livet ditt noe som ikke kommer utenfra, men noe godt som vokser frem på innsiden, noe som fyller det tomrommet du savner i livet ditt.

Likevel er det én ting som ofte står i veien for at mennesker i det hele tatt tør å nærme seg tro.

^{Mange har et feil bilde av Gud}

Et av de største hinderne for tro er ikke Jesus, men bildet mange har fått av Gud som Far.

For mange fremstår Gud som en sint og fjern skikkelse, en streng dommer som sitter og venter på feil, en gammel mann med pekefinger og krav. Når Gud fremstilles slik, er det ikke rart at mennesker trekker seg unna.

Men dette bildet stemmer ikke med det Bibelen faktisk sier, og heller ikke med den Gud jeg selv har lært å kjenne i mitt liv.

Dette bildet har ofte vokst frem gjennom misforståelser i Bibelens tekster. Når ord tas ut av sin sammenheng, kan det danne et strengt og dømmende bilde av Gud. Et bilde som for mange virker skremmende, og som gjør at man heller velger å holde avstand.

Derfor ønsker jeg først at du leser denne korte artikkelen, som på en tydelig og rolig måte viser hvem Gud egentlig er, den Gud jeg selv har lært å kjenne. Den heter «Riktig gudsbilde – hvordan er egentlig Gud slik vi kjenner Ham?»

Mange opplever at gamle ord og begreper plutselig får en annen klang. Ikke fordi noe nytt presses på dem, men fordi grunnlaget under har endret seg.

Et av ordene mange har et sterkt forhold til, er ordet synd.

^Synd

For mange er dette ordet tett knyttet til frykt, skyld og et bilde av en sint Gud. Da er vi tilbake til det vi tidligere har vært inne på, hvordan slike forestillinger ofte vokser frem gjennom misforståelser i Bibelens tekster.

Særlig forståelsen av synd har for mange blitt vrengt, og brukt som en peker mot en Gud som er sint og avvisende, en Gud som står klar til å straffe. Når dette bildet får feste, er det lett å trekke seg unna, ikke fordi man ikke ønsker Gud, men fordi man er redd for Ham.

Derfor har jeg også laget en egen, kort tilleggsartikkel som på en rolig og tydelig måte forklarer hva synd egentlig er, og hva den ikke er. Ikke for å legge noe på deg, men for å rydde bort et bilde som for mange har skapt unødig frykt.  Artikkelen heter «Hva er synd», og den skal vise deg helt tydelig hva dette med synd egentlig handler om.

^{Et sted å kjenne etter}

Kanskje har noe i deg begynt å falle litt mer på plass mens du har lest. Kanskje har du fått et annet bilde av Gud enn det du har båret med deg tidligere. Eller kanskje har teksten bare satt ord på noe du lenge har kjent, uten helt å vite hvordan du skulle forstå det.

Du trenger ikke lande noe her. Du trenger ikke ta stilling, forstå alt eller komme frem til en konklusjon. Tro vokser ikke gjennom krav eller hast, men gjennom trygghet, ærlighet og rom. Dette gjelder deg, det er kun ditt valg, ditt liv, din fremtid, ingen skal kunne ta det valget for deg.

For mange begynner ikke veien mot Gud med klare svar, men med en stille gjenkjennelse. En følelse av at noe gir mening, eller at noe i det indre faller mer på plass enn før. Ikke nødvendigvis dramatisk, men ekte.

Det er heller ikke uvanlig at slike tanker vekker både ro og spørsmål samtidig. Begge deler kan få være der. Gud møter ikke mennesker gjennom press, men gjennom sannhet som tåles.

^{Indre fellesskap}

Hvis du kjenner at dette berører noe i deg, kan det være godt å vite at veien videre ikke handler om å bli del av et system eller å måtte prestere noe religiøst. Den kristne tro handler i sin kjerne ikke om ytre rammer, men om et indre fellesskap mellom mennesket og Gud.

Dersom du ønsker å lese mer om hva denne troen bygger på, og hvorfor frelsen har en plass i dette bildet, har jeg samlet det på en egen side. Der går vi rolig gjennom Guds hensikt med mennesket, fra begynnelsen og frem til korset, slik at sammenhengen får komme tydelig frem.

Du kan gå videre dit hvis du vil.
Eller du kan også la det ligge her.

Begge deler er helt greit.