Hvorfor tillater Gud noe vondt?

3 grunner til at Gud tillater prøvelser og trengsler

^{De tre hovedgrunnene til prøvelser og trengsler}

Jeg tror det finnes tre grunnleggende årsaker til at vi mennesker møter prøvelser og trengsler i livet.

Å forstå disse tre kan gjøre en stor forskjell. Det gir ikke enkle svar på alt vi møter, men det kan hjelpe oss å stå stødigere når stormene kommer, og til slutt komme gjennom dem.

Når vi ikke forstår hvorfor motgang oppstår, kan vi lett trekke feil konklusjoner. Noen begynner å tenke at Gud er imot dem.

Andre mister motet og opplever at troen vakler. Men når vi ser litt klarere hva som faktisk ligger bak mye av det vi møter i livet, kan det gi et annet perspektiv. Det kan hjelpe oss å møte prøvelsene med mer ro, og kanskje også med et større håp om at de ikke er det siste ordet.

La oss se nærmere på den første grunnen.

Den første grunnen: Forbannelsen fra syndefallet

^{En verden i ubalanse}

Som jeg var inne på i innledningen av denne serien, henger mye av den uro, konflikt og motgang vi opplever, sammen med at verden ikke lenger er slik den ble skapt for å være. Fortellingen om Adam og Eva i Edens hage handler ikke bare om noe som skjedde for lenge siden. Den beskriver hvordan noe gikk i stykker, et brudd som fortsatt preger tilværelsen vår.

Ønsker du å utforske mer om hvordan synden kom inn i verden og hva det betyr for oss i dag, kan du lese vår artikkel om historien om Adam og Eva.

Adam og Eva sto på mange måter som representanter for hele menneskeslekten. Da de valgte å spise av treet de var bedt om å holde seg unna, åpnet det for noe nytt i verden. Ikke som en straff Gud påførte utenfra, men som en konsekvens av at mennesket valgte å leve i strid med den orden skaperverket var satt til å fungere etter.

Siden den gang er hver eneste av oss født inn i denne virkeligheten. Vi kommer til verden og må finne vår vei gjennom et landskap som er preget av fall og brudd.

^{Kroppen som bærer preg av fallet}

En av de mest merkbare konsekvensene er at våre fysiske kropper ikke er evige. Før eller siden merker vi at de begynner å eldes, svekkes og til slutt svikte. Ingen slipper unna dette. Og på veien mot den uunngåelige slutten, kan kroppen også rammes av sykdom og lidelse, noen ganger helt uten forvarsel.

^{Naturens krefter – skapte, men ikke temmet}

Forbannelsen over jorden har også ført med seg naturkrefter som kan virke likegyldige overfor menneskeliv. Jordskjelv som legger byer i grus. Orkaner og tornadoer som feier over landskapet.

Skogbranner som sprer seg raskere enn vi kan rømme. Vulkanutbrudd som endrer landskapet på timer.

Tordenvær og lyn som kan slå ned uten varsel.

Dette er ikke straff fra Gud, men en del av virkeligheten i en verden som ikke lenger fungerer etter den opprinnelige harmonien. I tillegg kommer alle de mer hverdagslige ulykkene, husbranner, bilulykker, drukningsulykker, som kan ramme hvem som helst, når som helst.

^{Mennesker som velger mørket}

En annen konsekvens av fallet er at mennesker kan velge å leve på måter som skader andre. Fordi vi alle er født inn i en verden preget av synd, finnes det alltid noen som lar sine mørkeste sider styre handlingene sine. Noen raner, voldtar, angriper og dreper for å tilfredsstille egne begjær.

Det er derfor vi trenger politi og rettsvesen, for å beskytte oss mot dem som ikke bryr seg om andre. Det er derfor nasjoner trenger forsvar, for å stå imot dem som vil invadere og undertrykke. Mennesket har ført kriger mot hverandre så lenge historien er skrevet. Og slik vil det nok fortsette helt til den dagen Jesus kommer tilbake for å etablere noe nytt.

^{Det ondes åndelige dimensjon}

Og som om ikke dette var nok, lever vi i en verden hvor det også finnes en åndelig dimensjon av ondskap. Bibelen taler om Satan og hans demoner som "farer omkring som brølende løver" og søker å påvirke mennesker til å utføre onde handlinger. Så lenge falne engler og falne mennesker eksisterer side om side, vil fullstendig guddommelig orden forbli et fremtidshåp, ikke en nåtidig realitet.

For å forstå mer om den åndelige kampen og hvordan vi kan stå imot mørkets krefter, anbefaler vi artikkelen om demoner og frykt, den indre kampen.

Det er nettopp derfor det i Bibelens siste kapittel tales om en ny himmel og en ny jord, et sted hvor alt dette ikke lenger skal finnes. Satan og hans demoner får ikke plass der. Og de som stadig velger mørket fremfor lyset, vil heller ikke være der. For Guds nye skaperverk skal være preget av noe annet, noe helt og fullstendig godt.

Men inntil den dagen, er vi her. I en verden som bærer preg av fallet. Med alt det innebærer av smerte, tap og motgang.

Den Adamske forbannelsens virkning

^{Når gode mennesker rammes}

Forbannelsen fra syndefallet rammer uten hensyn til hvem vi er eller hvordan vi lever. Den skiller ikke mellom gode og onde, mellom dem som søker Gud og dem som ikke gjør det. Det er derfor vi kan se noen av de mest inderlige og gudfryktige menneskene gå gjennom forferdelige prøvelser, samtidig som andre, som kanskje lever langt mer tankeløst, ser ut til å gå fri.

Dette er vanskelig å forstå. Og det er lett å spørre: Hvorfor akkurat dem? Hvorfor akkurat meg?

^{Livet gir ulike vilkår}

Vi er alle skapt like i Guds øyne, men vi lever under svært ulike vilkår. Noen tjener mye penger, andre lever i fattigdom gjennom hele livet. Noen går gjennom livet med god helse, andre kjemper mot sykdom etter sykdom. Noen blir aldri utsatt for kriminalitet eller overgrep, andre blir ofre gjentatte ganger.

Noen dør unge, andre lever til de blir gamle.

Dette er ikke et speilbilde av hvem vi er som mennesker, eller hvor mye Gud elsker oss. Det er et speilbilde av en verden som er preget av tilfeldigheter og uforutsigbarhet.

^{Livet under forbannelsen – usikkert og uforutsigbart}

En av de vanskeligste konsekvensene av syndefallet er at livet vårt har blitt grunnleggende usikkert. Vi vet ikke hva som skal skje om to minutter, for ikke å snakke om om to uker eller to år. Tryggheten vi lengter etter, den fulle forutsigbarheten, finnes rett og slett ikke her.

^{Kristen, men fortsatt i en fallen verden}

Dette gjelder oss som kristne også. Selv om vi er blitt nye skapninger i Kristus, selv om Den Hellige Ånd bor i oss og leder oss, fjerner ikke det forbannelsens realitet. Vi er fortsatt her, i denne verden, med alle dens usikkerheter.

Det betyr at kroppene våre fortsatt eldes. Vi kan fortsatt bli syke. Vi kan fortsatt havne på feil sted til feil tid. Å være kristen er ikke en forsikring mot livets bruddstykker.

^{Ingen vei utenom}

Som et resultat vil vi alle møte motgang. For noen vil den være overkommelig, for andre knugende og traumatisk. Det finnes ingen snarvei utenom, ingen måte å løpe fra det på. Dette er vilkårene for å leve i en verden som ennå ikke er forløst.

^{Født inn i en krigssone}

Kanskje kan vi si det slik: Vi er alle født inn i en krigssone. Det er derfor Paulus bruker soldat-bildet når han skriver til Timoteus. Det handler ikke om å være aggressiv eller krigersk, men om å være forberedt, utholdende og modig når motstanden kommer.

Se på David. Da Goliat dukket opp på slagmarken, løp han ikke. Hele den israelittiske hæren sto lammet av frykt, men David gikk frem, møtte kjempen og vant. Ikke fordi han var sterkest, men fordi han stolte på en som var større enn både ham selv og fienden.

^{Hvorfor dårlige ting skjer med gode mennesker}

Så når du lurer på hvorfor vonde ting rammer gode mennesker, trenger du ikke lete etter kompliserte svar. Svaret ligger i Adams forbannelse, i det faktum at vi lever i en verden som er preget av fallet. Det er ikke Guds straff over den enkelte, det er konsekvensen av å leve i en virkelighet hvor ting har gått i stykker.

^{Livet i en fallen verden}

Vi er alle født inn i denne falne verden, og vår oppgave er å finne veien gjennom den, med de ressursene Gud gir oss, før vi til slutt får gå hjem til Ham.

^{Oppturer og nedturer}

Det betyr at vi må regne med både oppturer og nedturer. Glede og sorg. Gode dager og vonde. Det er slik livet er her.

†

site search by freefind

advanced

Kreativ Kristen

^{Guds beskyttelse, og dens grenser}

Gud er suveren. Han kan og vil beskytte oss fra mye ondt. Men Han har også valgt å la oss leve i en verden hvor forbannelsen fortsatt er virksom. Hvis Han skulle stoppet alt ondt som kunne ramme oss, ville det i praksis bety at vi var tatt ut av denne verden og dens vilkår. Og det er vi ikke, ennå.

Derfor vil vi alle møte motgang. Også vi som tilhører Ham.

^{Gud er ikke årsaken}

Og her er noe viktig å ta med seg: Når det vonde rammer, er det sjelden Gud som har forårsaket det. De fleste av disse hendelsene skyldes at vi lever i en fallen verden, ikke at Gud er streng eller straffende.

Han er ikke en slem Gud. Han er en Gud som lar oss leve i den virkeligheten menneskets fall var med på å skape, samtidig som Han aldri slipper oss og alltid arbeider for å føre oss gjennom.

For vår helliggjørelse i Herren

^{En upopulær, men kraftig grunn}

Den andre grunnen til at Gud tillater prøvelser og trengsler i livene våre, er kanskje ikke den mest populære. Men den er dyp og virkningsfull, og den handler om noe godt for oss.

Gud tillater motgang for vår helliggjørelse.

^{Guds høyeste mål for oss}

Hvis vi spør hva Guds ultimate hensikt med oss er, peker Skriften i retning av helliggjørelse. Han ønsker å forme oss, gjøre oss til et folk som bærer preg av Ham selv.

Som Paulus uttrykker det, er målet at vi skal bli "lik Hans Sønns bilde".

Han ønsker å helliggjøre oss mer lik Ham selv.

Gud er pottemakeren, vi er leiren. Han vil skape, forme og forvandle oss til noe vakkert og hellig. Men den prosessen er ikke alltid behagelig. Noen ganger må leiren knas og formes før den blir det karet den var ment å være. Og i den prosessen kan motgang spille en rolle.

Ønsker du å gå dypere inn i hva helliggjørelse betyr og hvordan Den Hellige Ånd arbeider i oss, kan du lese vår artikkel om helliggjørelsen.

^{Helliggjørelse gjennom prøvelser}

Noen av bibelversene vi skal se på senere, uttrykker dette tydelig. De åpner for en dypere forståelse av hvorfor Gud tillater at stormene kommer.

^{Et eksempel fra virkeligheten}

Tenk på soldater som vender hjem fra krig med alvorlige skader. Jeg så nylig et intervju med to unge soldater som begge hadde mistet armer og ben i tjeneste. Journalisten spurte om de var bitre og sinte over det som hadde skjedd.

Svaret deres var overraskende. Begge sa at skadene faktisk hadde gjort dem til bedre mennesker.

Den ene, en ung kvinne, fortalte at hun før skadene var dømmende og kritisk. Hun tok livet for gitt, la ikke merke til de små tingene. Etterpå hadde alt forandret seg. Hun var blitt dypt takknemlig for hver eneste dag, for relasjonene rundt seg, for muligheten til å leve med mening og mål.

Hun hadde fått en fyldigere forståelse av livets verdi, og hun ville aldri mer ta noe for gitt.

^{Å bruke prøvelsene som springbrett}

Disse to soldatene lot ikke skadene knuse dem. De brukte opplevelsen som et springbrett til å bli bedre mennesker, ikke bare for sin egen skyld, men for familien, vennene og for de målene de fortsatt ønsker å nå.

^{Motgang kan ydmyke og åpne øynene}

Motgang har en spesiell evne til å ydmyke oss. For oss som sliter med stolthet og selvtillit, kan alvorlige prøvelser banke mye av det ut av oss. Når du står ansikt til ansikt med noe som er større enn deg selv, og innser hvor maktesløs du egentlig er, da kan mye av selvhevdelsen falle bort.

Noen ganger er det nettopp det vi trenger for å komme ned fra våre høye hester og innse at vi virkelig trenger Guds hjelp for å komme helskinnet gjennom livet.

For å forstå mer om hvordan stolthet kan stå i veien for vår vekst, anbefaler vi artikkelen om stolthet kommer før fallet.

^{Prøvelser kan avsløre og forme}

Prøvelser og trengsler har en tendens til å avsløre oss. De viser hva vi egentlig er laget av. Når vi sendes gjennom ilden, ser vi hva som brenner og hva som består.

Noen mennesker gjør sine største åndelige fremskritt midt i stormen. Det er noe med alvorlig motgang som enten får oss til å vokse og modnes raskt, eller som får oss til å gi opp og kaste inn håndkleet.

^{Egenskaper som kan formes gjennom prøvelser}

Gjennom prøvelser kan det formes egenskaper i oss som knapt kan læres på noen annen måte:

✦ Mot, tapperhet og dristighet.

✦ Tålmodighet, stødighet og utholdenhet.

✦ Ydmykhet og selvkontroll.

✦ Et snillere, mykere og mer omsorgsfullt hjerte.

✦ Større empati og medfølelse for andre.

✦ En dypere forståelse av livets hellighet, og av menneskene rundt oss. Og ikke minst: Økt tro og tillit til Herren.

Samtidig kan prøvelser ta bort noe av det som ikke hører hjemme i et Guds barns liv:

✦ Stolthet, hovmod og arroganse.

✦ Selvopptatthet og narsissisme.

✦ Hardhjertethet og et dårlig temperament.

✦ Dømmende og kritiske holdninger.

✦ Manipulerende og kontrollerende ånder.

Jeg vet at dette ikke nødvendigvis er det mest populære budskapet. Men som vi skal se i Skriftversene som følger, er dette en av hovedgrunnene til at Gud tillater at motgang kommer vår vei fra tid til annen.

Testing av vår tro i Herren

^{En tredje grunn: Troen blir satt på prøve}

Den tredje grunnen til at prøvelser får slippe til i livene våre, er at de kan teste og styrke vår tro på Ham.

^{Tro i medgang og motgang}

Det er lett å ha tro når alt går bra. Når bønner blir besvart, når helsen er god, når økonomien går rundt, når relasjonene fungerer. Da er det ikke så vanskelig å stole på Gud.

Men la en alvorlig storm treffe, og mange kristne oppdager at troen ikke var så solid som de trodde. Noen begynner å tvile. Andre mister fotfestet helt.

Gud tester ikke vår tro fordi Han er usikker på oss, eller fordi Han vil glede seg over at vi sliter. Han lar den bli prøvd for å styrke den. Akkurat som en muskel må belastes for å vokse, kan troen møte motstand for å utvikle seg.

^{Smith Wigglesworths visdom}

Smith Wigglesworth, en kristen forkynner kjent for sin sterke tro, hadde et slagord: "Fra store kamper kommer stor tro." Med andre ord: Du kan ikke utvikle en dyp, solid tro uten å ha kjempet deg gjennom noen store utfordringer.

Gud kan bruke prøvelser som en treningsarena for troen. Det er i møte med det umulige at vi virkelig lærer å stole på Ham.

^{Prøvelser som en test av trofasthet}

Så når prøvelsene kommer, handler det ikke bare om å overleve. Det handler om å vise for oss selv, like mye som for Gud, om vi vil holde fast på Ham uansett. Om vi vil beholde troen selv når alt ser mørkt og håpløst ut.

Vil vi stole på Ham når vi ikke forstår? Vil vi holde fast når alt strider imot? Det er spørsmål som bare prøvelsene kan besvare.

For å lære mer om hvordan du kan holde fast ved Herren gjennom vanskelige tider, anbefaler vi artikkelen om å holde fast ved Herren.

^{Et naturlig spørsmål}

Hvis vi er frelst av nåde gjennom tro, og allerede har vist Gud at vi stoler på Ham, hvorfor må Han da teste troen vår gang på gang? Hvorfor kan Han ikke bare akseptere den troen vi har, og la oss være i fred?

Det er et ærlig spørsmål. Og det fortjener ærlig ettertanke.

^{Ikke et spill fra Guds side}

Først og fremst: Når troen blir satt på prøve, handler det ikke om at Gud liker å se oss slite. Det er ikke et slags guddommelig spill hvor Han venter på at vi skal feile. Noe annet og dypere ligger bak.

^{Hvorfor det er viktig å forstå}

Å reflektere over hvorfor troen blir testet, kan gjøre en forskjell når stormene kommer. Ikke fordi forståelse fjerner smerten, men fordi den kan hjelpe oss å stå stødigere. Kanskje kan den til og med bidra til at vi kommer gjennom prøvelsene med troen styrket.

La oss se nærmere på hva Skriften kan lære oss om dette.

^{Englenes fall – et bakteppe}

Før Gud skapte menneskene, skapte Han englene. De levde i fullkommenhet, i Guds nærhet. Likevel valgte en av dem, Lucifer, å sette seg opp mot Gud. Drevet av stolthet forsøkte han å opphøye seg over Skaperen selv.

Han fikk med seg en tredjedel av englene i opprøret.

Konsekvensen var endelig. De ble kastet ut av himmelen, uten mulighet til å vende tilbake. Deres skjebne ble forseglet.

^{En forskjell i hvordan vi prøves}

Legg merke til hvor dette skjedde. De levde i himmelen. I fullkommenhet. I direkte kontakt med Gud. Likevel falt de.

Da Gud senere skapte menneskeheten, ble vi plassert et annet sted. Først i Edens hage, en hage som var god – men likevel ikke himmelen. Og da Adam og Eva ikke bestod sin test, ble jorden selv forbannet.

Siden den dag er hvert menneske født inn i denne verden. En verden som allerede bærer preg av fall og brudd.

^{Et annet utgangspunkt}

På denne måten blir livet på jorden en arena hvor troen kan vises og modnes. Ikke fordi Gud trenger å finne ut noe Han ikke allerede vet, men fordi prøvelsene avdekker noe for oss selv, og for omverdenen, om hva slags tro vi har.

Gud følger hvert menneske som blir født. Han ser hvem som tar imot frelsen Han tilbyr gjennom Jesus. Og Han ser hvordan vi lever, hva vi gjør, og ikke minst: Om vi holder fast ved Ham når det blir vanskelig.

^{Vil vi holde fast?}

En av de tingene Skriften løfter frem hos dem som tilhører Ham, er dette: Vil de holde fast på sin første tillit? Vil de bli værende i troen, eller vil de vende seg bort når presset kommer?

Englene fikk sin prøve i fullkommenhet. Menneskeheten får sin prøve midt i en verden preget av usikkerhet og smerte.

^{Innsatsen er større enn vi ser}

Kanskje ville flere lete etter Ham med hele sitt hjerte dersom de forsto mer av hva som står på spill. Ikke som en trussel, men som en invitasjon til å se alvoret i det å leve i tro.

Skriften taler om at noen mennesker vil dele de falne englers skjebne. Det er et alvorlig tema – men det er ikke ment å skremme oss til tro, snarere å minne oss om at våre valg har betydning.

Derfor kan vi forstå at troen blir prøvd. Ikke for at Gud skal se om vi er gode nok, men for at troens ekthet skal bli synlig – for oss selv og for andre.

^{Spørsmålet som gjenstår}

Når motgangen kommer bankende på din dør – hva skjer da med troen? Blir du stående? Eller blir du sint, trekker deg unna, kanskje til og med vender Ham ryggen?

Satan og englene gjorde opprør i fullkommenhet. Hva gjør vi, her nede i en verden full av både glede og smerte?

^{Å ta prøvelsene på alvor}

Dette er grunnen til at vi som kristne kan ta prøvelser og trengsler på alvor – uten å frykte dem. De er ikke bare tilfeldige uhell på livets vei. De er situasjoner hvor noe kan bli tydeligere for oss: Hvem er vi? Hva står vi for? Hvem stoler vi egentlig på?

Hvis vi ikke kan være trofaste mot Herren gjennom den begrensede tiden vi har her, gjennom de prøvelsene vi møter – hvordan skal vi da kunne være trofaste gjennom en evighet i Hans nærhet?

^{En invitasjon, ikke en trussel}

Dette er ikke ment som en trussel, men som en invitasjon til ettertanke. Satan og englene klarte det ikke i det lange løp. Vi får muligheten til å vise noe annet – ikke for å bevise noe for Gud, men for å oppdage dybden i vår egen tro.

Kanskje kan vi hver og en, stille for oss selv, si noe sånt som: Jeg ønsker å holde fast ved Ham. Jeg ønsker å bli værende, uansett hva som kommer.

Denne artikkelen er en del av serien Testing av din tro – prøvelser og trengsler.

Nå videre til noen svært tunge, ekstreme og kraftige vers som vil støtte opp om de tre grunnene til hvorfor Gud vil tillate en viss mengde prøvelser og trengsler å komme på oss i dette livet.

Denne artikkelen er en del av vår serie om Testing av din tro - Prøvelser og trengsler.