La alt dere gjør, skje i kjærlighet
En reise gjennom Skriften på jakt etter sanne Gudevenner

Når vi vandrer tett med Gud og overgir livet vårt til Ham, skjer det ofte noe vakkert med vennskapene våre. Han som kjenner oss best, begynner så smått å veilede oss i relasjonene.
Kanskje merker du at noen vennskap tones ned, mens andre, nye og gamle, plutselig blomstrer opp på en måte som føles gitt av Ham.
I Bibelen finner vi mange nøkler til å forstå dette. La oss sammen se på noen av dem.
I Bibelen finner vi kloke råd om hvem vi bør knytte oss til. Som vi skal se i bibelversene i del 2 under her, oppfordres vi til å velge våre venner med omhu. De sier rett ut at den som omgås vise, blir vis, mens den som holder til med dårer, går det galt med.
Vi får også hjertelige, men tydelige råd om å ikke binde oss for tett til dem som ikke deler vår tro, og å ta avstand fra dem som skaper splid eller bevisst lever i synd.
Men – og dette er veldig viktig – dette handler om våre aller nærmeste relasjoner, ikke om hvem vi møter med åpne armer.
For dette betyr absolutt ikke at vi skal stenge døren for dem som ennå ikke kjenner Gud. Tvert imot! Da Jesus gikk her på jorden, oppsøkte han stadig synderne, de utstøtte og de som var langt borte. Han spiste med dem, snakket med dem og viste dem ubetinget kjærlighet.
Men han gjorde det alltid med et klart mål for øye: å nå dem med sin frelsende kjærlighet, slik at de kunne bli hel og fri.
Det er viktig å huske at Jesus ikke jaget etter alle. Han møtte alle med kjærlighet, men han talte midt imot fariseerne og de religiøse lederne som stadig motarbeidet ham. Dette for å beskytte sannheten, Han visste når det var tid for å si ifra, og når det var tid for å gå videre.
Noen mennesker er åpne for å bli hjulpet, andre er det ikke. Bibelen gir oss også kloke råd om å være bevisste på hvem vi slipper helt innpå livet. Den ber oss være var for dem som kan skade oss, og holde oss nær dem som vil oss vel.
Når vi overgir livet vårt fullt og helt til Gud, er en av de første tingene Han begynner å gjøre, å sette noen kjærlige grenser rundt oss.
Han som skapte oss, vet best hvilken vei vi skal gå. Han vil lede oss inn i de oppgavene Han har forberedt for oss.

Da kan du stole på at Han vil lede deg til den rette livspartneren, hvis det er Hans plan for deg.
Og i takt med at disse grensene blir tydeligere, vil Han også hjelpe deg å se hvem som hører til i ditt innerste fellesskap – og hvem som ikke gjør det. Men en skal alltid ha rom for at Guds timing og plan er unik for hver enkelt av oss?
Med andre ord: Gud vil være med å avgjøre hvem dine sanne venner skal være.
Hvorfor er dette så viktig for Ham? Fordi Hans ultimate mål for deg er så mye større enn bare å ha det hyggelig. Han ønsker å forvandle deg og gjøre deg hellig. Han vil at du skal vokse åndelig og modnes i vandringen med Ham. Og akkurat som en gartner beskytter en spire, vil Han beskytte det nye livet Han planter i deg – ved å gi deg venner som løfter deg mot ham.
Bibelen lærer oss at vi blir forvandlet ved å fornye tankene våre. Guds høyeste mål for oss er nemlig helliggjørelse – en livslang prosess der Han former oss til å bli mer og mer lik Hans Sønn, Jesus Kristus.
Derfor er det så viktig for Ham hvem vi slipper innpå livet.
Når Gud begynner å luke i vennekretsen din, er det ikke fordi Han er streng eller vil straffe deg. Det er fordi Han ser ting du kanskje ikke ser selv. Noen mennesker – selv om de er greie nok – kan rett og slett være negative påvirkninger for den personen Gud vil at du skal bli.
Kanskje er de ikke på samme sted åndelig som deg. Kanskje ønsker de ikke å vokse og modnes slik du lengter etter. Og når du da begynner å bevege deg fremover i din vandring med Gud, kan det hende de ikke heier på deg. De kan begynne å kritisere, trekke deg ned, eller gjøre narr av det som betyr noe for deg.
Ikke fordi de nødvendigvis er onde mennesker – men fordi de ikke forstår reisen du er på.
Gud, som elsker deg høyere enn noen annen, vil ikke at denne dynamikken skal hindre veksten din.
Derfor vil Han, i sin visdom, ofte fjerne disse negative påvirkningene tidlig når du overgir deg fullt og helt til Ham.
Tenk på hvordan du selv er med barna dine. Hvis barnet ditt begynte å henge med en gjeng du visste ville føre dem galt av sted – hva gjør du da? Du stoler ikke på at "det går nok bra". Du beskytter. Du setter grenser. Du følger med. Du gjør det av kjærlighet, fordi du ser hva som står på spill.
Slik er det med Gud Faderen også! Han ser farene vi ikke alltid ser. Han vet hvor fort vi kan påvirkes, og hvor lett et godt hjerte kan bli ødelagt av feil påvirkning.
Derfor kommer Han tidlig inn og siler ut de menneskene som ikke er til det beste for din åndelige vekst.
Når dette skjer, er det viktig å samarbeide med Ham. Hvis vi klamrer oss til relasjoner Han prøver å løsne oss fra, kan det faktisk hemme helliggjørelses-prosessen vår.
Ikke fordi Gud blir "sur" og trekker seg unna i sinne – men fordi vi selv velger å bli stående i en påvirkning som trekker oss bort fra Ham.
Men når vi sier ja til Hans filtrering, åpner vi døren for noe vakkert. For når Han har ryddet plass, vil Han begynne å bringe inn nye mennesker – de jeg liker å kalle "Gudevenner".

Dette er andre gode, gudfryktige, åndsfylte kristne som også vandrer tett med Herren. De er ikke perfekte, men de deler din lengsel etter å vokse. Og det er med dem Gud vil du skal dele vandringen din!
Som du vil se i bibelversene i neste del – vi trenger virkelig hverandre. Gud har ikke tenkt at vi skal vandre alene.
Bibelen sier at vi bare "kjenner stykkevis og forstår stykkevis." Ingen av oss har fasiten på alt. Ingen har hele bildet alene. Det er nettopp derfor Han gir oss hverandre.
Når du deler vandringen med andre gode, solide kristne venner, skjer det noe vakkert: Dere fyller hverandres hull. Du vet noe om Gud som de kanskje ikke har oppdaget ennå. De kjenner til sider ved Ham som du ennå ikke har erfart. Sammen vokser dere – ikke ved å konkurrere, men ved å dele.
Et av versene i neste del sier det så sterkt: "Jern skjerper jern."
Akkurat som to knivblad som gnis mot hverandre blir skarpere og skarpere, kan to venner som vandrer med Gud, gjøre hverandre skarpere i ånden. Ikke ved å kritisere hverandre, men ved å dele sine erfaringer, sine kamper, sine seire – og sin kjærlighet til Ham.
Når du har flere slike venner, får du plutselig flere kilder å øse av. Du lærer ikke bare fra dine egne møter med Gud, men også fra dine venners. Deres åpenbaringer blir dine. Deres erfaringer utvider ditt bilde av hvem Han er.
Det er et godt spørsmål – og svaret er forskjellig for oss alle.
Noen får én eller to å begynne med. Andre får fem eller ti gjennom livet. Noen får et helt fellesskap.
La Gud få styre det. Han vet akkurat hvem du trenger, og når du trenger dem. Stolen på at Han som begynte å rydde plass, også vil fylle den med de rette menneskene – i akkurat rett tid.
Noe av det viktigste jeg selv har lært på denne reisen, er at det handler aldri om antall – det handler om kvalitet.
Det er tusen ganger bedre å ha én eller to virkelig gode, solide venner, enn å ha ti eller femten som bare er overfladiske bekjentskaper. Gud ser hjertet, og Han vet akkurat hvem som passer for deg – på det nivået du er akkurat nå i din vandring med Ham.
Når Han begynner å bringe disse menneskene inn i livet ditt, vil du oppdage at de er ekte skatter. Disse vennskapene er ikke tilfeldige. De er salvet av Gud selv. Det ligger en kvalitet over dem, en dybde, en trygghet – fordi Han har vevd dem sammen.
Men la meg også dele en erfaring: Det er fort gjort å tro at alle som er frelst og "født på ny", automatisk er klare for dype vennskap. Og det er dessverre ikke alltid tilfelle.
Noen kristne har blitt harde og dømmende. De ser ned på alle som ikke er på deres "nivå". Andre har blitt arrogante, og tror de har fasiten på alt. Atter andre har flakket så mye at de har mistet fotfestet helt.
Poenget mitt er ikke å dømme noen, men å si: stol på Gud i dette. Han vet nøyaktig hvem som er sunne for deg, og hvem som ikke er det. La Ham få lede deg til dem Han vil du skal knytte deg til.
Jeg har sett Gud gjøre dette så mange ganger at jeg nesten ser på det som et lite mirakel hver gang. Måten Han får folk til å møtes på – det er helt spesielt.
Noen ganger er det totalt fremmede. Du står på et helt tilfeldig sted, og så er det som om Gud bare "matcher" dere to. Andre ganger er det noen du allerede kjenner – en kollega, et familiemedlem, noen du har sett i kirken i årevis uten å egentlig snakke med. Så skjer det noe. De blir frelst, eller de våkner opp i troen, og plutselig har dere noe felles å bygge på.
Mulighetene er uendelige. Gud kan sende en Gudevenn fra de mest uventede steder, til de mest uventede tider.
Så hold radaren oppe. Du vet aldri når Han beveger seg.
Del 2 Skriftversene

Nå er vi klare for å dykke ned i selve bibelversene. Her finner vi Guds egne ord om hvordan vi skal tenke rundt vennskap – og jeg håper de blir like virkningsfulle for deg som de har vært for meg.
Det første verset er så viktig at jeg nesten vil si det bør brennes inn i hjertet ditt. Det er selve fundamentet for alt vi har snakket om så langt. Her er det:
† "De rettferdige skal velge sine venner med omhu, for de ugudeliges vei fører dem vill." (Ordspråkene 12:26)
Legg merke til hvor tydelig dette er. Dette er ikke bare et lite råd – det er en befaling fra Herren. Verset sier rett ut at hvis vi ikke velger våre venner nøye, risikerer vi å ende opp med feil type mennesker. Og konsekvensen? De kan føre oss på avveie – bort fra Gud, bort fra kallet Han har på livet vårt.
Jeg har sett det skje så mange ganger. Gode, oppriktige Guds barn har mistet sitt kall, sin glede, sin retning – rett og slett fordi de knyttet seg til mennesker som trakk dem feil vei.
Derfor er dette verset så viktig å ha med seg. Det er som et anker. En påminnelse om at vennskap ikke bare er hyggelig – det er åndelig avgjørende.
Gud gir oss ikke bare råd om å velge venner med omhu – Han forklarer også hvorfor det er så viktig. Disse seks versene er som perler på en snor. De viser oss hva som skjer når vi vandrer sammen med andre kloke, gudfryktige mennesker.
Skriftversene:
† "Hvor det ikke er noe råd, faller folket; Men i de mange rådgivere er det sikkerhet. " (Ordspråkene.11:14)
† "En vis mann er sterk, ja, en kunnskapens mann øker styrken; For med kloke råd vil du føre din egen krig, og i en rekke rådgivere er det sikkerhet." (Ordspråkene.24:5~6)
† "Når en rådslår,lykkes planene. Hold råd før du fører krig!" (Ordspråkene.20:18)
† "Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd,skal de lykkes." (Ordspråkene.15:22)
† "Lytt til råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt." (Ordspråkene.19:20)
† "Hold opp med å høre på formaning, min sønn, om du vil vike fra kunnskapens ord!" (Ordspråkene.19:27)
Dette verset lærer oss at det ligger en iboende trygghet i å ha kloke mennesker rundt oss. Når vi bare stoler på vår egen dømmekraft, er det lett å falle. Men Gud gir oss rådgivere som kan se ting vi ikke ser selv, og som kan hjelpe oss å ta kloke valg.
Dissee vers viser oss at styrke ikke bare handler om muskler eller viljestyrke. Sann styrke kommer fra visdom – og visdom deles best sammen med andre. Når du har kloke rådgivere rundt deg, blir du faktisk sterkere enn du ville vært alene.
Gud vil at vi skal lufte planene våre med andre før vi handler. Enten det dreier seg om en vanskelig samtale, en livsavgjørelse eller en ny satsning – det er alltid lurt å ha noen å sparre med. Ofte ser andre fallgruver vi selv er blinde for.
Dette verset understreker det samme budskapet fra en annen vinkel. Planer kan være nok så gode i teorien, men uten kloke innspill fra andre kan de likevel mislykkes. Gode råd er ofte nøkkelen til at noe faktisk fungerer i praksis.
Visdom er en reise, ikke en destinasjon. Dette verset minner oss om at vi blir visere gradvis – ved stadig å lytte til dem som har noe å lære oss. Ingen blir vis over natten, men alle kan bli vis med tiden hvis de er åpne for å lære.
Her kommer en forsiktig advarsel. Når vi slutter å lytte til kloke råd, når vi stenger oss inne i vår egen visdom, da begynner vi sakte å drive bort fra sann kunnskap – både om oss selv og om Gud. Å lytte er ikke et tegn på svakhet, men på visdom.
Oppsummering
Når du overgir livet ditt til Gud og lar Ham styre, vil Han sørge for at du blir knyttet til de rette menneskene – slike som kan bli dine sanne Gudevenner. Ikke fordi du trenger noen å være avhengig av, men fordi Han vet at du vokser best sammen med andre.
Dette neste verset er ekstremt fascinerende, for det forteller oss noe vakkert om hva ekte venner kan bety for hverandre.
† "Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre." (Ordspråkene.27:17)
En sann Gudevenn er som et stykke jern som slipes mot et annet. Sammen blir dere skarpere – ikke på en hard eller brutalt måte, men på en måte som gjør dere begge bedre i stand til å vandre med Gud.
En slik venn kan hjelpe deg med å holde deg skarp i Ånden. De ser når du begynner å drive bort, og har mot til å si fra i kjærlighet. De er der i nedturene og hjelper deg å finne mening når alt virker mørkt. De bekrefter når du er på rett spor, og de gir deg den oppmuntringen du trenger når motet svikter.

Når frustrasjonen koker over og ingenting går din vei, er det en Gudevenn som kan gi deg den pep-talken som holder deg i spillet. De minner deg på hvorfor du startet reisen, og hvem du gjør det for.
Dere tjener hverandre til å holde hverandre oppe i Herren. Sammen holder dere fast på den rette og smale veien Gud har satt dere på. Og når fristelsene melder seg – når noe frister som dere ikke burde engasjere dere i – da er dere der for hverandre som en påminnelse om hvem dere er i Kristus.
Men dette forutsetter én ting: ærlighet. En sann Gudevenn må være ærlig og rett frem med deg. Og du med dem. For uten ærlighet kan vi ikke hjelpe hverandre å holde oss skarpe. Da blir jernet bare liggende – ubrukt og sløvt.
Disse neste syv versene gir oss tydelig veiledning om hvem vi bør holde oss nær, og hvem vi bør holde avstand til. De advarer oss mot å bli for tett knyttet til dem som ikke deler vår tro og våre verdier, enten det dreier seg om vantro, dumme menn, hunder, onde arbeidere, eller de som skaper splid og problemer.
Skriftversene:
† "Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel ...." (2.Korinter.6:14~16)
† "Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille." (Ordspråkene.13:20)
† "En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap. Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans." (Ordspråkene.14:6~7)
† "Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne..." (Filipperne.3:2)
† "Vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn: Hold dere unna alle søsken som ikke holder orden på livet sitt og ikke retter seg etter den overlevering dere mottok fra oss." (2.Tessaloniker.3:6)
† "Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte." (Romerne.16:17~18)
† "La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det." (1.Korinter.15:33~34)
Dette verset kan lett misforstås. Det betyr ikke at vi skal isolere oss fra ikke-troende – for Jesus selv gikk jo til synderne og de utstøtte! Men det handler om våreinnerste, forpliktende relasjoner. Et "fremmed åk" er et bilde på to dyr som spennes sammen for å trekke i samme retning. Hvis de trekker hver sin vei, går det bare i stå. Gud ønsker å beskytte deg fra den indre splittelsen det kan skape hvis dine aller nærmeste relasjoner ikke deler din tro og dine verdier. Det er ikke fordi Han vil at du skal se ned på andre – men fordi Han vil at du skal kunne trekkefremoveri livet, uten å bli holdt igjen.
Dette verset er enkelt og direkte: De du omgås, former deg. Velger du vise venner, blir du vis. Velger du dårer, går det deg ille. Hvem du tilbringer tid med, er ikke nøytralt – det påvirker retningen på livet ditt.
Her får vi et praktisk råd: Når du ser at noen er en spotter eller en dåre – altså en som stadig håner eller avviser visdom – da skal du ikke bli værende i håp om at de skal forandre seg. Hold deg borte, for du får ingenting verdifullt fra dem.
Paulus bruker et sterkt bilde her, og det er viktig å forstå hvorfor. Han advarer mot dem som aktivt motarbeider evangeliet. Dette handler ikke om å hate noen eller se ned på dem – tvert imot. Det handler om å værevåken og bevisst. Gud vil at du skal se farene som truer din vandring med Ham, slik at du kan beskytte deg. Akkurat som en god far advarer barna sine mot farer de ikke selv ser, advarer Gud oss i kjærlighet. Vi skal fortsatt møte alle mennesker med respekt og vennlighet, men vi trenger ikke slippe dem helt innpå livet hvis de motarbeider det Gud gjør i oss.
Dette verset utfordrer oss, fordi det snakker ommedkristne. Og la oss være tydelige: Dette handlerikkeom å svikte noen som går gjennom en vanskelig periode eller som sliter med noe. Vi skal bære hverandres byrder! Men verset advarer mot envedvarendelivsstil som stadig trekker deg bort fra Gud. Noen ganger må vi, i kjærlighet, ta en sunn avstand fra dem somgjentatte gangervelger å leve på en måte som skaper splid eller fører andre til fall. Det er ikke fordømmelse – det er beskyttelse av det Gud bygger i deg. Og husk: Å ta avstand betyr ikke å slutte å be for dem eller å håpe på deres vekst.
Her advarer Paulus mot dem som skaper splittelse. Slike mennesker kan virke overbevisende med fine ord, men de tjener egentlig seg selv. Å holde seg unna dem er ikke uvennlighet – det er klokskap.
Dette verset er kanskje det mest kjente i denne samlingen, og det rommer en dyp sannhet: Vi påvirkes av dem vi omgås. Det er ikke fordi vi erbedreenn andre – overhodet ikke! Vi er alle like verdifulle for Gud. Men Han som skapte deg, vet også hva somformerdeg. Akkurat som en hage blir påvirket av ugresset som vokser ved siden av, blir hjertet ditt påvirket av dem du deler livet med. Dette handler ikke om å fordømme andre, men om åbeskytte det godeGud har plantet i deg. Du er verdifull for Ham, og Han vil at du skal blomstre.
Alle disse versene gir oss store advarsler om å holde oss borte fra de dårlige eplene i dette livet – ikke fordi vi er bedre enn andre, men fordi Gud vet at de som ikke vil ham, ofte vil prøve å dra oss ned til sitt eget nivå.
Mange kristne har fått livene sine ruinert fordi de giftet seg med feil person eller valgte feil venner. Guds advarsler er ikke for å gjøre livet smalere og tristere, de er for å beskytte deg, slik at du kan vokse og blomstre i den personen Han har skapt deg til å være.
Helt fra begynnelsen har Gud verdsatt vennskap. Da Han skapte Adam i Edens hage, sørget Han for å gi ham Eva – en partner, en hjelper, noen å dele livet med. Og Gud har ikke forandret seg. Han legger fremdeles enorm vekt på personlige vennskap, og Han vil sørge for å bringe de rette menneskene inn i livet ditt – i akkurat rett antall, og til akkurat rett tid – slik at dere sammen kan hjelpe hverandre å gå lenger og fly høyere i Herren.
Legg merke til hvordan Jesus selv gjorde det. Da Han begynte å sende ut de tolv apostlene for å gå i Hans salvelse, sendte Han dem alltid to og to. Han visste noe vi også trenger å forstå: Vandringen med Gud er ikke ment å gjøres alene.
Når du virkelig går inn i en overnaturlig vandring med Herren, vil du oppdage at du rett og slett blir sprø uten noen å dele den med. Det skjer for mange gode ting – for mange åpenbaringer, for mange underverker, for mange tunge stunder og høye topper – til at du skal bære alt alene. Du trenger noen å snakke med, å lufte ting med, å dele gledene med, å lære sammen med, og å holde hverandre på rett spor.
Jeg tror Jesus ga oss en dyp åpenbaring da Han sendte dem ut to og to. Han viste oss at vennskap er en del av Hans strategi for vår vekst.
Da er veien enkel: Gå til Gud Faderen i bønn. Be Ham om å bringe den rette vennen inn i livet ditt – den som passer best for deg på det nivået du er akkurat nå i din åndelige utvikling.
Med mindre Gud av en spesiell grunn holder deg helt for seg selv en periode, er det ingen grunn til at Han ikke skulle svare på en slik bønn. Tvert imot – Han ønsker å gi deg ekte, spesielle Gudevenner som kan hjelpe til å akselerere din åndelige vekst.
Gjorde Han det for Adam i Edens hage? Ja.
Da er det ingen grunn til at Han ikke vil gjøre det for deg.
Håper denne artikkelen har vært en velsignelse for deg. Må Gud lede deg til de vennene Han har ventet på at du skal møte.
Temaene som er berørt her rommer langt mer enn det som kan sies i én tekst. For den som ønsker å gå dypere, finnes det ofte flere nyanser og perspektiver å utforske.
Troens forståelse utvikler seg ikke bare gjennom svar, men gjennom ettertanke, erfaring og personlig bearbeiding.
Relaterte artikler: