Selv om det ikke er mulig å oppnå nøyaktige tall, er det liten tvil om at Bibelen er verdens bestselgende og mest distribuerte bok. En undersøkelse fra Bibelselskap konkluderte med at rundt 2,5 milliarder eksemplarer ble skrevet mellom 1815 og 1975, men nyere estimater satte tallet til over 5 milliarder.
Ved utgangen av 1995 oversteg det samlede globale salg av dagens engelske versjon (Good News Translation), nye testamentet og bibel (opphavsretten som tilhører Bibelens samfunn) 1775 millioner eksemplarer, og hele Bibelen hadde vært oversatt til 349 språk; 2.123 språk har minst en bok av Bibelen på dette språket.
Til sammenligning solgte Quotations from the Works of Mao Tse-Tung 820 millioner eksemplarer, Harry Potter solgte 400 millioner eksemplarer, og A Tale of Two Cities, av Charles Dickens, solgte 200 millioner eksemplarer.
Men selv med sin forbløffende fortsatte popularitet, bevist kunnskap, rikelig manuskriptbevis og transformativ kraft i dagliglivet til mennesker over hele verden, er Bibelen ikke uten sine kritikere.
I "moderne" tider blir Bibelen ofte latterliggjort som en sammensurium av gamle skrifter kastet sammen av en rekke uvitende religiøse fanatikere.
Dessverre har de fleste kritikere av dette skattefunnet av visdom og historie hverken lest Bibelen eller vurdert dens dype effekt på menneskets historie. Bibelen har fungert som selve grunnlaget for det jødisk-kristne verdenssyn i tusenvis av år. Nasjoner er bygget opp på dens prinsipper.
I omtrent 2000 år, siden kristendommen ble til, har effekten på kulturen rundt den vært sterkt positiv og transformativ. R.R. Palmer, fremtredende amerikansk historiker ved Princeton og Yale universiteter, uttalte:
"Det er umulig å overdrive betydningen av kristendommens ankomst. Det bragte med seg, for det første, en helt ny følelse av menneskets liv. For grekerne hadde vist mennesket Hans sinn; Men de Kristne viste ham sin sjel. De lærte at i Guds øyne var alle sjeler likeverdige, at ethvert menneskelig liv var sakrosankt og ukrenkelig."
"Hvor grekerne hadde identifisert det vakre og det gode, og tenkte at stygghet måtte være noe dårlig, hadde krympet seg fra sykdom og ufullkommenhet og fra alt som var uhyggelig, fryktelig og frastøtende, da søkte den kristne den syke, den forkrøplede, de lemlestede, for å gi dem hjelp."
"Kjærlighet, for det gamle greske, ble aldri helt skilt fra Venus. For de kristne hevdet at Gud var kjærlighet, det tok på dype overtoner av ofre og medfølelse."
Palmer la til:
"Kristendommens historie er uadskillelig fra den vestlige kultur og det vestlige samfunns historie. For i mengder av århundrer i den kristne tro, prinsipper og idealer, har det farget tankene og følelsene til det vestlige mennesket."
"Tradisjonene og praksisene har etterlatt et uutslettelig inntrykk ikke bare på utviklingen av rent religiøs interesse, men på praktisk talt menneskets totale innsats. Dette har vært manifestert i kunst og litteratur, vitenskap og lov, politikk og økonomi, og i tillegg i kjærlighet og krig."
"Den indirekte og ubevisste innflytelsen kristendommen ofte har utøvd i verdslige verdier - sosialt, intellektuelt og institusjonelt - gir et slående bevis på de dynamiske krefter som har blitt generert av troen gjennom tusenårene. Selv de som har bestridt sine påstander og avvist sine prinsipper, har blitt påvirket av det de motsatte seg."
"Uansett vår tro, er alle oss i dag uunngåelige arvinger til denne rikelige arven; Og det er umulig å forstå kulturarven som opprettholder og betinger våre liv uten å vurdere kristendommens bidrag."
Din personlige invitasjon til Guds sinn
Dessverre, i vestlige kulturer har Bibelen i stor grad blitt henvist til støvete hyller sammen med Stephen Hawking's bok, A Brief History of Time, som to av de mest uleste bøkene til enhver tid.
Likevel, rett under nesene våre, ringer den mest bemerkelsesverdige kommunikasjonen i menneskets historie, ut fra det overnaturlige rike og lokker oss opp i Guds tanker.
I begynnelsen ser Bibelen ut til å være en oversvømmelse av gamle skrifter, og snakker om lenge glemte mennesker, i tider som ikke synes å være relevante for våre liv i dag. Likevel merkelig, kanskje mirakuløst, de få som tar seg tid til å studere dens sider, belønnes med et glimt bak scenen til det evige arbeidet fra et usynlig rike.
Og i sitt hjerte er dette riket ikke sentrert på noen kraft eller allmektig ting, men på en person. En person som vi deler mange guddommelig implanterte egenskaper med som gjør det mulig for oss å kjenne ham, kommunisere med ham og elske ham.
Og best av alt, han har snakket med oss fra tidenes begynnelse. Vi trenger bare å være villig til å stoppe lenge nok til å lytte.
Eksterne kilder: 1. Palmer, R.R., Joel Colton, and Lloyd S. Kramer. A History of the Modern World: To 1815. New York: A.A. Knopf, 2002. Print.
Hvorfor Bibelen betyr noe - Del 2
"Det er kjent viten; Det er ting vi vet at vi vet. Vi vet også at det er kjente ukjente; Det vil si, vi vet at det er noen ting vi ikke vet. Men det er også ukjente ukjente - de vi ikke vet at vi ikke vet. "- Tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld
Dypt nede på innsiden sanser mennesket en nagende, uforglemmelig metafysisk analse av at det er mer til denne materielle verden enn det som møter øyet. Han finner seg frastøtt av postmoderne oppfatninger om at vi bare er evolusjonære ulykker, kommer ingensteds fra, blir feid mot glemselen.
Vi kan ikke motstå impulsen til å forbinde oss med vårt sanne åndelige hjem, selv om vi bare kan se det "gjennom et mørkt glass."
C.S. Lewis skrev:
"Det er en seriøs ting å leve i et samfunn av mulige guder og gudinner, å vite at den tregeste og mest uinteressante personen du snakker med, en dag kan bli en skapning som, om du så det nå, vil bli sterkt fristet til å tilbe, for ellers kommer det en skrekk og en gru slik det du møter nå, om i det hele tatt, bare i et mareritt."
"Hele dagen lang er vi, i en viss grad behjelpelig med hverandre til den ene eller den andre av disse destinasjonene. Det er i lys av disse overveldende mulighetene, det er med respekt og riktig omtenksomhet for dem, at vi skal utføre alle våre samtaler med hverandre, all vennskap, all kjærlighet, all lek og all politikk"
"Det er ingen vanlige mennesker. Du har aldri snakket med en helt dødelig. Nasjoner, kulturer, kunst, sivilisasjoner - disse er dødelige, og deres liv er for oss som livet til en mygg. Men det er de udødelige som vi spøker med, jobber med, gifter oss med, irettesetter og utnytter - udødelige grusomheter eller evigvarende prakt."
Bibelen hevder tydelig at det er et overnaturlig, usynlig rike uten ende - og Gud rekrutterer frivillige nå til å bli med Ham som familiemedlemmer og partnere i det kjærlige fellesskapet til de som deltar i "et enormt kreativt prosjekt, under et utenkelig fantastisk lederskap i en ufattelig bred skala, med evig økende sykluser av fruktbarhet og glede," som Dallas Willard sa det.
Videre trenger vi ikke å vente på å dø for å påbegynne dette himmelske livet, men når vi blir født på nytt, opplever vi indre åndelig forvandling som umiddelbart revolusjonerer våre liv i dette her og nå.
Kontrast dette med vår forbigående midlertidige eksistens, begrenset til den korte spennvidden i våre liv. Bibelen beskriver et globalt "identitetstyveri" som har foregått rett under våre neser, et som har røvet oss av en sann følelse av hvem vi er i Guds øyne - strålende vesener som er bestemt for bedre ting.
Vi lærer hvorfor å tro på Gud er den eneste rasjonelle forklaringen på alt som eksisterer, og hvordan denne "uopphørlige årsaken" førte alt inn i eksistensen som et uttrykk for guddommelig kjærlighet og kreativt geni.
Alt i Bibelen peker på en Skaper-Gud som "alene er udødelig, og som bor i utilgjengelig lys, som ingen har sett eller kan se."
Men Gud har sine fiender og de er ute etter å peke deg i en helt annen retning.
Den kosmiske krigen for ditt sinn
På området for moderne militærkonflikt brukes elektroniske jammere rutinemessig til å jamme kommando- og kontrollsystemene til motstridende krefter, noe som gjør dem effektivt ubrukelige. Sett at det er lignende teknikker som blir benyttet i det åndelige riket, rett under nesene våre?
I sin bok The World Beyond Your Head: Om å bli et individ i en distraktionsalder observert Matthew Crawford, "Fra høyttalere på kjøpesenteret til tekstmeldinger, popup-vinduer og robot samtaler, er det ingen mangel av å pårope seg vår oppmerksomhet ... vi Har blitt "isolert i tåke av valg", mange av dem uvelkomne."
Han tilføyde, ganske illevarslende: "Vi er rammet av en kulturkrise med oppmerksomhet som ikke bare påvirker vår psykiske helse, men også vår evne til å fungere som ansvarlige borgere i et demokrati."
"Det er vanskelig å åpne en avis eller et magasin i disse dager, uten å lese en klage om våre splittede mentale liv, reduserte oppmerksomhetsområder og en utbredt følelse av distraksjon," sa han.
Til slutt advarte han: "Våre indre mentale liv blir blottlagt lik en ressurs som skal høstes av andre."
Denne kosmiske konflikten for menneskenes sinn har pågått i tusenvis av år, og Bibelen er vår "Krigshandbok" gjennom tåken.
Eksterne kilder: 1. Lewis, C.S. The Weight of Glory and Other Addresses. San Francisco: Harper San Francisco, 2001. Print.
2. Ortberg, John. Soul Keeping: Caring for the Most Important Part of You. N.p.: n.p., n.d. Print.
3. Crawford, Matthew B. The World beyond Your Head: On Becoming an Individual in an Age of Distraction. N.p.: n.p., n.d. Print.
Hvorfor Bibelen betyr noe - Del 3
Anta at du var en Marsboer som landet på jorden for første gang. Og i de første møtene med jordboerne finner du deg selv forvirret av et utbredt paradoksalt oppførselsmønster som ikke skulle sees i en slik angivelig avansert sivilisasjon.
På den ene siden er all informasjonen som disse jordboerne trenger for å leve klokt, helt like ved hånden (bokstavelig talt takket være teknologien). Men bare en håndfull av disse høyt utdannede innbyggerne lever faktisk klokt.
Deres verden er fortsatt preget av evig krig, voldsom sosial uro, folkemord, abort, avhengighet, familieoppløsning, barnemisbruk / forsømmelse, pornografi / kroppsfiksering, menneskehandel, fattigdom, utnyttelse, okkult åndelig praksis, vold, massemord, terrorisme og mer .
Alle ser ut til å presse og albue seg vei opp til toppen, men få har noen reell ide hvor de skal - deres ultimate mål, kan en si. De fleste er fokusert på kortsiktige mål, selv om de vet at i dette oppholdet her er det usannsynlig å overstige 70 eller 80 år (og det er hvis de er heldige).
De fleste av disse jordboerne, enten individuelt eller kollektivt (som familier, stammer eller nasjoner), bryr seg minimalt om andre, men er villige til å strekke seg langt for å ta vare på seg selv.
Som en Marsboer, er du forbløffet over dette pågående globale bildet av gjentatt selvødleggelse ettersom det blir sendt videre til suksessive generasjoner som synes blinde for sin egen dystre historie. Du spør, "Lærer de aldri noen gang? De har all den teknologien og kunnskapen, så hvorfor gjenta de samme tingene igjen og igjen? "
Det ser ut til å være en kollektiv blindhet, og den eneste forklaringen for dette ser ut til at den er i genene.
Vår observatør fra mars vil også lære at mennesker over hele verden har klar tilgang til den mest sirkulerte, mest siterte boken i menneskets historie - Bibelen.
Men forbløffende nok, som suksessive generasjoners "fremskritt" i teknologi og sofistikasjon, ser de stadig mer Bibelen som foreldet og ikke aktuelt i moderne tid. Dessverre blir det den mest uleste og ustuderte boken i biblioteket. Det som følger er en selvpåført, endemisk kortsynthet, som fordømmer dem til å gjenta historien.
Hvor er deres opprør over synd?
For eksempel, akkurat der i den "bøkenes Bok", nevnes ordet synd 1 176 ganger - 814 ganger i Det Gamle Testamentet og 362 i Det Nye Testamentet. Men syndens gjenstand kommer aldri opp i jordens daglige liv - enten fordi det regnes som politisk ukorrekt, eller kanskje mer direkte til poenget, at fordi det kan forstyrre folks liv på en ubehagelig måte.
Galaternes bok oppsummerer frukten, eller resultatet av synd, som karakteriserer livene til mennesker som er under syndens hersker. Skrevet for 2000 år siden, den listen er ikke så ulik det å lese dagens avisoverskrifter:
Det er klart hva slags liv som utvikler seg ut fra å prøve å få ting din egen vei hele tiden: repeterende, kjærlighetsløs, billig sex; en stinkende akkumulering av mentalt og følelsesmessig søppel; vanvittig og gledesløs gripen etter lykke; nipsgjenstander; magisk-show religion; paranoid ensomhet; hard konkurranse; altoppslukende-men aldri-tilfreds-ønsker, et brutalt temperament; en impotens til å kunne elske eller bli elsket; delt hjem og delt liv; sneversynte og ensporede sysler; den ondskapsfulle vanen å depersonalisere alle til en rival; ukontrollert og ukontrollerende avhengighet; stygge parodier av samfunnet.
Jeg kunne fortsette.
Vår Marsboer-venn lurer på hvorfor det er slik at disse menneskene blir rasende over forsømte flekkete ugler, en personlig glipp, en uhøflig sjåfør på motorveien eller tap av en fortjent rettighet, men trekker seg stille tilbake for det langt større problemet med synd som metter hvert område av deres personlige, kulturelle, offentlige og politiske liv.
Han kan utrope: "Ser de ikke at den ødeleggelsen synden gjør går utover deres liv? Kan de ikke lese hva Bibelen sier om deres menneskelige adferd? Det er der i svart på hvitt!"
Så, hva er det neste?
Med tanke på de kumulative goder som det jødisk-kristne verdenssyn (basert på Bibelen) har levert gjennom årtusener, skulle en kunne forvente at det ville bli en universiell velkomst med åpne armer.
Slik som enhver tilfeldig leser av verdenshistorien vil bekrefte, er ikke tilfellet. Faktisk ser ting ut til å bli forverrende.
I sin bok, Hva er så flott med kristendom, forfatter Dinesh D'Souza har utgitt et grøssende sammendrag av den nåværende krigen mot religion som foregår på den globale skala:
Ateistene ønsker ikke lenger å være tolerante. De vil monopolisere offentlige plasser og utvise kristne fra dem. De vil ha politiske spørsmål som abort å være skilt fra religiøse og moralske påstander. De ønsker å kontrollere skolens læreplaner, slik at de kan fremme en verdslig ideologi og undergrave kristendommen.
De vil diskreditere de religiøse faktakravene, og de vil overbevise resten av samfunnet om at kristendommen ikke bare er feil, men også ondskapsfull. De klandrer religion for historiens forbrytelser og for de pågående konfliktene i verden i dag. Kort sagt, de vil gjøre at religion - og spesielt den kristne religionen - forsvinner fra jordens overflate.
Eksterne kilder: 1. Galatians 5:19–21 MSG
2. D’Souza, Dinesh. What’s so Great about Christianity. Carol Stream, IL: Tyndale House Pub., 2007. Print.
Hvorfor Bibelen betyr noe - Del 4
De fleste gode bøker har en sentral karakter som holder historien sammen, og som leseren kan identifisere seg med. På samme måte er Bibelen sentrert, ikke på noen kraft eller allmektig ting, men på en person.
En person som vi deler mange guddommelig implanterte egenskaper med, som gjør det mulig for oss å kjenne ham, kommunisere med ham og elske ham.
Og best av alt, han har snakket med oss fra tidenes begynnelse. Vi trenger bare å være villig til å stoppe lenge nok til å lytte.
Her er hvordan den bibellærde John Phillips sa det:
"En viss kopi av USAs grunnlov ble en gang utferdiget i enestående håndskrift fra en kunstners hånd. På noen steder er ordene trengt sammen, mens på andre er de langt fra hverandre. Når man ser nøye på manuskriptet, synes det å være liten grunn til en slik avstand av ordene."
"Stående tilbake, og se på produksjonen fra en avstand, blir kunstnerens formål klart. Han skrev ikke bare grunnloven, men også portrettet til George Washington, hans knudrete og utspredte ord som danner lys og skygger på siden."
"Således er det med Bibelen. Opprettelsen av stjernene er dekket i 1. Mosebok i fem korte ord, (eng.bibel) "He made the stars also." Men historien om tabernaklet er spredt over 50 kapittel i Bibelen."
"Alt vi vet om Jesu liv mellom hans fødsel og hans dåp er dekket i en enkelt side i skriften. Likevel er side etter side viet til slektsforskninger som kanskje virker uendelige og meningsløse for oss. Vi spør, "Hvorfor et så ujevnt valg av emne?" Svaret blir klart når vi tar en undersøkende titt på Bibelen. Vevd inn i hele skriften er det perfekte portrettet av Guds elskede Sønn."
Selv en tilfeldig leser av Bibelen vil observere at Jesus tårnet over alle andre, på hvert møte. Konger, religiøse herskerne, prostituerte og bønder blir stående stille på grunn av hans gjennomtrengende innsikt og utenomjordiske visdom. Ingen var hans likestilte.
Hadde Jesus møtt opp med slike som Aristoteles, Platon, Einstein, Archimedes, Newton, Darwin, Hawking eller Sagan, ville resultatene vært det samme - denne ydmyke snekkeren ville ha stilnet dem alle.
Men Jesu mest dristige påstand, den som til slutt ville føre til arrestasjonen og henrettelsen hans, var hans påstand om å være Gud i kjødet.
Få nå ikke feil ide. Denne forestillingen om hans guddommelighet var ikke et retrospektiv påfunn fra sine følgere, og det var heller ikke en fantasifull tolkning av det han sa. Fordi at den gang, i den kulturen, ville slike dristige påstander sannsynligvis føre til offentlig henrettelse eller et utvidet opphold i den romerske versjonen av den morsomme gården.
Likevel fortsetter folk i dag med å diskontere hans påberopelse og har redusert ham til en langt tryggere "stor moralsk lærer" eller noen slik politisk korrekt reduksjon. C.S. Lewis, en britisk romanforfatter, dikter, akademiker, medievalist, litteraturkritiker, essayist, ulærd teolog, kringkaster, foreleser og kristen forsvarer, ville ikke ha noe av det:
"Jeg prøver her for å forhindre at noen sier det veldig dumme som folk ofte sier om ham: Jeg er klar til å godta Jesus som en stor moralsk lærer, men jeg aksepterer ikke hans krav om å være Gud. Det er det vi ikke må si. En mann som bare var en mann og sa den slags ting Jesus sa, ville ikke være en god moralsk lærer. Han ville enten være en sinnsyk - på nivå med mannen som sier at han er et posjert egg - ellers ville han være Jævelen fra Helvete."
"Du må gjøre ditt valg. Enten var denne mannen, og er, Guds Sønn, eller en gal mann eller noe enda verre. Du kan kalle ham en narr, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon eller du kan falle til føttene hans og kalle ham Herre og Gud, men la oss ikke komme med noe nedlatende nonsens om at han var en stor menneskelig lærer. Han har ikke latt det være en åpen mulighet for oss. Han hadde ikke det til hensikt. "
Husk at dette er den samme Jesus som sa: "Ikke tro at jeg kom for å bringe fred på jorden; Jeg kom ikke for å bringe fred, men et sverd. For jeg kom for å sette en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en svigerdatter mot sin svigermor; Og en manns fiender vil bli medlemmene av hans hushold."
Så mye for Hollywoods Messias, dysse ned hans budskap for å tiltrekke seg skrikende folkemengder som om han ytret tåpelige banaliteter. Jesus snakket rett frem og ikke unnskyldende, og la lite rom for tvil om hans identitet eller hans budskap.
Eksterne kilder:
1. Phillips, John. “Climbing the Heights.” Exploring the Scriptures. Chicago: Moody, 1981. N. pag. Print.
2. “A Quote by C. S. Lewis.” Goodreads. N.p., n.d. Web. 03 July 2015.
3. Matthew 10:34–36 New American Standard Bible (NASB)
Tilbake til artikkelsamlingen innsikt
