Kan en Kristen miste sin frelse?

Bibelen sier at vi er "forseglet" med Den Hellige Ånd i øyeblikket av vår frelse med Herren, og at ingenting kan ødelegge dette seglet, uansett hvor mange dårlige og onde synder en person kan begå etter å ha blitt frelst.

Andre tror at Gud ikke vil bli spottet, og at du kan miste din frelse hvis du kommer inn i noen av de tyngre og mer onde typer synder.

Jeg mener at det finnes flere vers i Skriften som virkelig svarer på dette spørsmålet, spesielt ett vers. Etter å ha studert disse versene svært nøye, er det min egen personlige mening at en kristen kan miste sin frelse etter at han allerede er blitt frelst.

Imidlertid tror jeg at du virkelig må komme inn i noen av de tyngre typen synder før dette faktisk vil skje.

Jeg tror at seglet vi har med Den Hellige Ånd er et veldig sterkt og kraftig segl, men at dette seglet kan bli ødelagt hvis denne personen av sin egen frihet har valgt å leve dette livet på den mørkere siden.

Jeg vil fortsette med å gi deg de viktigste versene fra Skriften som omhandler denne muligheten.

1. Å falle bort

Etter min mening treffer dette første vers spiken rett på hodet. Her er verset, og så vil jeg påpeke flere nøkkelfraser som viser at det kan være mulig for en kristen å miste sin frelse med Herren.

Legg først merke til at den spesifikke formuleringen blir brukt til å beskrive hva jeg tror er en frelst og født på ny kristen:

Bare en kristen kan virkelig "smake Guds gode ord." Med mindre du har den Hellige Ånd som lever på innsiden, kan du aldri forstå Bibelen helt, fordi hele Bibelen ble virkelig skrevet av Gud Faderen gjennom Den Hellige Ånd.

Mye av Bibelen må bli åndelig skilt, og dette er gjort av og gjennom Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånds jobb å lære oss alle ting, og å lede oss inn i all sannhet.

Som et resultat av at Den Hellige Ånd hjelper deg til å forstå Bibelen når du leser den, begynner du å bli "opplyst" som det ovennevnte vers sier.

Du kan ikke bli virkelig "opplyst" med mindre du allerede har den Hellige Ånd som lever på innsiden av deg, og han samarbeider med deg for å hjelpe deg å forstå de åndelige sannheter som er i Bibelen.

Og så se hva som står deretter: "For det er umulig ... dersom de faller bort, å fornye dem igjen til omvendelse..."

Jeg tror at nøkkelordene i denne setningen er "og så faller fra."

Hvilket er ansett som å "falle bort?"

Åpenbart vil Gud Faderen være den endelige dommeren på hva som anses å ha falt bort fra Ham.

Et godt eksempel kan være noen som går helt over til den mørke siden og bestemmer at han ønsker å tilbe Satan direkte, som et resultat av rikdom og kraft som Satan kan gi ham mens han fortsatt lever her nede på denne jorden.

Det har vært dokumenterte tilfeller av prester og ministre som bokstavelig talt har "solgt seg" til djevelen i bytte for mer av de materielle og lystige gleder i dette livet.

De har bokstavelig talt blitt sanne Satan-tilbedere. Jeg tror personlig at noe som dette ville kvalifisere som en som "faller bort" - å bevisst vende seg bort fra Gud for å tjene sin motstander, djevelen.

Andre ekstreme eksempler vil være kristne som har bestemt seg for å bli med og leve i en slags organisert kriminalitet, som kommer til å drepe andre for egen vinning og fortjeneste, menn som blir voldtektsmenn eller seriemordere, etc.

Som du vil se i noen av de andre versene som er oppført nedenfor, vil ikke Gud bli hånet.

Jeg tror at noen av disse tyngre typer synder kan få en kristen til å miste sin frelse hvis de ikke får disse syndene tilstått og tilgitt av Herren før de dør og krysser over.

oss at Guds Ånd ikke vil streve med en mann for alltid.

Sett alt dette sammen - og jeg tror at verset ovenfor forteller oss at det er definitivt mulig for en kristen å miste sin frelse dersom å "falle bort" anses å være alvorlig nok og ekstremt nok i Guds øyne.

2. Synder med vitende og vilje etter å ha mottatt

kunnskapen om sannheten

Dette neste vers er et annet virkelig skummelt vers. Ovennevnte vers snakker om å "falle bort" som kan føre til at du mister din frelse.

Dette neste vers går et skritt videre og snakker spesielt om å «synde med vitende og vilje» etter at vi allerede har fått kunnskap om sannheten fra Gud. Her er det:

Legg merke til den første delen av dette verset som sier at hvis vi "synder med viten og vilje" etter at vi allerede har fått kunnskap om sannheten. Igjen tror jeg at denne formuleringen kan innebære at vi snakker om kristne.

Den andre delen av dette verset ser ut til å bekrefte denne muligheten når den snakker om å trampe Jesus under føttene og fornærme nådens Ånd, som er Den Hellige Ånd selv.

Legg merke til det står at "da finnes det ikke lenger noe offer for synder" i direkte henvisning til uttalelsen om synder med viten og vilje etter at en allerede har fått kunnskap om sannheten.

Jeg tror at ordene "da finnes det ikke lenger noe offer for synder", impliserer et definitivt tap av frelse hvis noen har tøyet strikken for langt med Gud Faderen.

3. Å bli infiltrert igjen i det urene i verden.

Her er et annet vers som samsvarer med verset som er nevnt ovenfor. Det snakker om, at etter at vi allerede har fått kunnskapen om vår Herre og Frelser Jesus Kristus, og farene ved å vende tilbake til "det urene i verden" som vi nettopp har kommet ut av. Her er det:

Legg merke til at dette verset sier spesielt at det ville være mye verre for deg om du skulle blitt blitt frelst og deretter vende tilbake til ditt gamle, syndige liv, i urenhetene i denne verden enn å aldri ha blitt frelst i første omgang.

Nøkkel setningen i dette verset er "og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, da står det verre til med dem enn før."

Ordet "før" refererer tilbake til når en ikke var frelst. Hvis en ikke er frelst, kan en ikke komme seg til himmelen. Hva kan være verre enn å aldri bli frelst i utgangspunktet.

Allikevel, dette verset går et skritt videre, og det forteller oss bokstavelig talt at det ville være verre for oss, etter at vi først ble frelst, og vi da gikk tilbake til de synder vi opererte i før vi ble frelst.

Hvis det er verre enn å aldri bli frelst i første omgang, så tror jeg at dette verset er et annet som forteller oss at det er mulig å miste frelsen vår etter å ha blitt frelst4.

4. 22 spesifikke synder som kan holde deg ute av himmelen.

Hvis noen av de ovennevnte versene muligens betyr at du kan miste frelsen din - så hva er de spesifikke synder som kan føre til at du mister frelsen din? Disse neste to versene vil gi deg noen av disse spesifikke syndene.

Snakker disse neste to versene om kristne eller ikke-troende? Hvis du sammenligner disse to versene med de som er nevnt ovenfor, tror jeg at noen av disse syndene, dersom de blir begått av kristne på en regelmessig og hyppig basis, kan få dem i store problemer med Herren og muligens i fare for deres frelse med Ham. Her er de:

Det er ingen tvil om at de to versene ovenfor snakker om ikke-troende. Men snakker det også om kristne?

Jeg antar at vi alle vil finne det ut når vi krysser over til himmelen, og vi ser hvem som har gjort det og hvem som ikke har det. Men jeg ønsker ikke å ta noen sjanser med Herren ved å vri på noen av de ovennevnte synder på noen form for regelmessig og hyppig basis.

5. Ikke alle som kaller Jesus "Herre, Herre"

vil komme seg til himmelen

Dette neste kraftige verset kommer direkte fra Jesus selv. Han sier spesielt at ikke alle som kaller ham "Herre, Herre" skal komme seg til himmelen, men bare de som gjør Gud Faderens Guds vilje.

Nøkkelordet i dette verset er ordet "vilje" - Gud Faderens vilje. Hva er Gud Faderens vilje?

Når Jesus bruker ordene til dem som kaller ham "Herre, Herre" - refererer han til kristne eller ikke troende?

Jeg tror personlig at han kan henvise til kristne. Hvordan kan du virkelig kalle Jesus, Herre, Herre, med mindre du er blitt frelst og født igjen ved å akseptere ham som din "Herre" og Frelser.

Hvis Jesus spesifikt henviser til kristne med denne setningen, er dette et annet vers som viser at en kristen muligens kan miste sin frelse.

Når du er blitt reddet, og så går du tilbake og begynner å gå inn i noen av disse tyngre syndområder - som vil gå imot Gud Faderens "vilje" - da tror jeg at du kan være i fare for å miste din egen personlige frelse med Herren.

Jeg tror at dette verset også forteller oss at Gud ikke vil bli spottet! Du kan ikke akseptere Jesus som din Herre og Frelser, og så vende deg om og begynne å gå inn i noen av disse tyngre syndområder - og så tro at du kan komme unna med det, og at Gud bare vil se den andre veien.

Synder av utroskap og homoseksualitet er to veldig skremmende synder for enhver kristen som ønsker å engasjere seg i måten noen av de ovennevnte versene er formulert på.

Jeg ville ikke friste min evige skjebne med Gud Faderen ved å engasjere meg i disse to synder, eller noen av de andre synder nevnt i de to ovennevnte versene.

Her er verset:

Du må ha Den Hellige Ånd som lever og opererer på innsiden av deg før du kan kaste demoner ut av noen.

Bare gjenfødte kristne har den Hellige Ånd som lever og opererer på innsiden av dem - ikke vantro! Som et resultat, har ikke vantro den Hellige Ånds kraft eller den juridiske myndighet fra Gud Faderen til å kaste ut demoner av noen, inkludert seg selv om de har blitt fanget i deres dødsgrep.

To skriftvers vil støtte opp om dette. I Apostlenes gjerninger 19:13-16 tok flere jødiske eksorcister på seg å kalle på Jesu navn for å prøve å kaste demoner ut av flere mennesker. Da de forsøkte å kaste ut disse demonene i Jesu navn, svarte en av de onde ånder tilbake til ham og sa at de visste hvem Jesus og Paulus var, men at de visste ikke hvem han var.

Da sprang mannen som hadde demonen i seg på de jødiske eksorcistene, overmannet dem og bokstavelig talt "hersket" med dem. Mennene løp da ut av huset "naken og såret." Med andre ord hadde de jødiske eksorcistene ingen guddommelig makt og autoritet til å prøve å ta disse demonene på.

Og ikke bare var de ikke i stand til å kaste ut demonene, men demonene fikk lov til å fysisk angripe dem og klarte å drive dem rett ut av huset uten en bit av klær igjen på dem! Og disse mennene var jødiske menn, ikke totalt vantro.

Her er verset som gir oss denne spesifikke informasjonen:

Jeg har hørt noen lærde hevder at folket Jesus refererer til i dette verset var vantro, ikke frelste kristne. Disse vantro drev deretter demoner ut av mennesker og profeterte i hans navn som et direkte resultat av å operere under en slags demonisk påvirkning eller besettelse.

Med andre ord, de gjorde alt dette i kraft av en demonisk ånd snarere enn Den Hellige Ånds kraft. Men det andre verset som er nevnt ovenfor, forteller oss at vantro ikke kan kaste demoner ut av mennesker, selv om de opererer under en slags demonisk påvirkning og makt.

Et annet veldig kraftfullt vers for å hjelpe til med å gjenopprette åpenbaringen om at demoner ikke kommer til å kaste ut andre demoner i en person, finnes i Markus 3:20-30. I dette verset anklager de skriftlærde Jesus for å støte demoner ut av folk ved Beelzebub, demonenes hersker.

Jesus reagerer da tilbake og sier at Satan ikke kommer til å kaste seg selv ut, og at et rike ikke vil være i stand til å stå hvis det blir splittet mot seg selv. Med andre ord, ikke engang Satan eller en av hans demoner vil forsøke å kaste ut andre demoner i en person, da de bare ville beseire sine egne formål når de forsøkte å gjøre det.

Og legg merke til hva Jesus så sier - at Han forteller dem at de skal vike fra Ham, og at Han aldri kjente dem fordi de "praktiserer lovløshet." Nøkkelordene om hvorfor de mister deres frelse i Ham skyldes at de var "praktiserende" lovløse.

Ordet "praktisere" betyr, en som med forsettlig vilje og med viten bryter noen av Guds grunnleggende lover og bud på en eller annen form for regelmessig grunnlag. Det er altså noen som gjør dette regelmessig og konstant, og ikke noen som bare av og til glipper.

Igjen tror jeg at Jesus gir oss et viktig poeng i dette verset om at han virkelig snakker om kristne, ikke vantro.