La alt dere gjør, skje i kjærlighet

Tro er et av de mest sentrale begrepene i kristenlivet, men også et av de mest misforståtte.
Mange tenker på tro som en følelse, en optimistisk tanke, eller en intens lengsel etter at noe skal skje. Men Bibelen gir oss en mye fastere definisjon.
Hebreerne 11,1 sier: «Tro er visshet om det vi håper, overbevisning om det vi ikke ser.»
Legg merke til ordene: visshet og overbevisning. Tro handler ikke om å håpe at noe kanskje vil skje.
Det handler om å være så sikker på Guds løfter at man lever som om de allerede er oppfylt, selv når man ikke ser resultatet ennå.
Tro er ikke det motsatte av fornuft. Det er å stole på at Den som har gitt løftet, er trofast nok til å holde det.
En vanlig misforståelse er at tro bare er en indre holdning, noe man «tenker» eller «føler». Men Bibelen er tydelig på at ekte tro alltid viser seg i handling.
Apostelen Jakob skriver: «Vis meg din tro uten gjerninger, så skal jeg vise deg min tro med mine gjerninger» (Jakob 2,18).
Og han går enda lenger: «For slik legemet uten ånd er dødt, slik er også troen uten gjerninger død» (Jakob 2,26).
Dette betyr ikke at vi frelses ved våre handlinger. Vi frelses ved tro alene. Men den troen som frelser, er aldri alene. Den bærer alltid frukt. Den forvandler oss innenfra og får oss til å elske annerledes, handle annerledes, og prioritere annerledes.
Hebreerne kapittel 11 gir oss en lang rekke eksempler på mennesker som levde i tro. Legg merke til at ingen av dem var fullkomne. De tvilte, de feilet, de var redde. Men de holdt fast.
✦ Abel bar fram et bedre offer enn Kain (vers.4)
✦ Enok vandret med Gud og ble tatt bort uten å se døden (vers.5)
✦ Noah bygget en ark før regnet kom (vers.7)
✦ Abraham dro ut uten å vite hvor han skulle (vers.8)
✦ Sara stolte på at Gud ville gi henne en sønn (vers.11)
Alle disse handlet før de så resultatet. Det er kjernen i troen: å handle på Guds løfter før de blir synlige.
Det er lett å ha tro når alt går bra. Den virkelige prøven kommer når livet er vanskelig, når bønner ikke blir besvart slik vi håper, når Gud føles fjern.
Peter opplevde dette da han gikk på vannet. Han gikk mot Jesus mens han holdt blikket festet på Ham. Men da han så stormen rundt seg, ble han redd og begynte å synke (Matteus.14,28~31).
Jesus reddet ham, men Han sa også: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Mange av oss kjenner oss igjen i Peter. Vi tar et skritt i tro, men så ser vi omstendighetene, og vi begynner å tvile. Den gode nyheten er at Jesus fortsatt rekker ut hånden. Tvil ødelegger ikke troen, så lenge vi fortsetter å rope på Ham.
Tro er ikke en prestasjon vi oppnår én gang for alle. Det er en livsstil, et daglig valg om å stole på Gud mer enn på det vi ser med øynene.
Jesus sier: «Alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro» (Matteus.21,22).
Dette er et stort løfte. Men det er også en stor utfordring. For tro kan ikke presses fram. Den vokser i nærvær av Ham som er trofast.
Kanskje du er i en periode hvor troen kjennes svak. Da er mitt råd: Vend deg mot Guds ord. Lytt til det. La det plante frø i hjertet ditt. Og begynn å handle på det lille du har. For Jesus sa: «Har du tro så stor som et sennepsfrø, da kan du si til dette fjellet: Flytt deg! Og det skal flytte seg» (Matteus.17,20).
Tro er ikke hvor mye du kjenner. Det er hvor mye du stoler på Ham som ser alt.