Gud gjør ikke forskjell på folk

Men hvorfor kjennes det ikke alltid slik?

^{Er Gud upartisk?}

Mange troende bærer på spørsmål de sjelden uttaler høyt. Hvorfor ser vandringen med Gud så ulik ut fra menneske til menneske? Hvorfor opplever noen rask vekst, tydelig retning eller synlige gaver, mens andre opplever en langt roligere eller mer skjult utvikling? Gjør Gud forskjell på mennesker?

Denne teksten handler om nettopp dette. Ikke som en teoretisk drøfting, men som en forklaring på erfaringer mange gjenkjenner i sitt eget liv.

Bibelen beskriver Gud som fullstendig upartisk, samtidig som menneskers liv og prosesser åpenbart varierer. Hvordan kan begge deler være sant?

Ved å se nærmere på Guds natur, menneskets tendens til sammenligning og betydningen av personlig respons og overgivelse, trer et mer stabilt bilde fram. Et bilde som både bevarer Guds upartiskhet og forklarer hvorfor liv likevel kan se forskjellige ut.

^{Gud gjør ikke forskjell på mennesker}

Når Bibelen sier at Gud ikke gjør forskjell på folk, kan dette lett høres ut som en enkel og selvfølgelig sannhet. I praksis er det likevel mange troende som strever med nettopp dette, ikke som teologi, men som erfaring.

^{Ulike erfaringer ved frelsen}

Mennesker kommer til Gud på ulike måter. For noen er frelsen ledsaget av sterke opplevelser, dype følelser eller tydelige indre gjennombrudd. For andre skjer det stillere, uten store ytre eller følelsesmessig utslag. Bibelen knytter ikke frelsens realitet til styrken i opplevelsen.

^{Opplevelser er ikke målestokken}

At mennesker opplever Gud forskjellig betyr ikke at Gud gjør forskjell på folk. Opplevelser varierer, men Guds handling, nåde og frelse er den samme. Ingen er mer frelst på grunn av sterke erfaringer. Ingen er mindre frelst på grunn av stille erfaringer.

^{Når sammenligning skaper uro}

Når vi hører andres vitnesbyrd, kan vi lett begynne å sammenligne. Noen kan da sitte igjen med en følelse av å være mindre sett, mindre møtt eller mindre verdt. Dette springer ikke ut av Gud, men av hvordan vi mennesker tolker forskjeller.

^{Den samme Gud, det samme grunnlaget}

Gud gjør ikke forskjell på folk. Frelsen hviler ikke på opplevelsens intensitet, men på Guds nåde og menneskets tillit til Ham.

^{Mennesker sammenligner}

Det skjer nesten uten at vi merker det. Vi ser på tiden vi selv har vandret med Gud, hva vi opplever har skjedd eller ikke skjedd, og holder det opp mot andre. Noen ser ut til å vokse raskt, andre langsomt. Noen får tydelige oppgaver tidlig, andre senere. Noen opplever synlige gaver, mens andre ikke gjør det.

I slike sammenligninger oppstår lett en form av tristhet, kanskje en stille uro: Gjør Gud likevel forskjell?

† "...for Gud gjør ikke forskjell på folk..."(Galaterne.2:6)

† "Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. " (Ap.gj.10:34~35)

† "For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke." (5.Mosebok.10:17)

† "Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger..." (1.Peter.1:17)

^{Der sammenligningen begynner}

En troende kan se på sitt eget liv og oppleve at utviklingen går sakte, at gjennombrudd uteblir, eller at det som skjer i andre menneskers liv virker større, klarere eller mer synlig. Dette er en svært menneskelig reaksjon.

Problemet oppstår når ytre observasjoner begynner å tolkes som uttrykk for Guds holdning. Det vi ser, blir lett gjort til målestokk for hvordan Gud må være. Men mye av det vi måler etter, springer ut av menneskelig logikk, ikke Guds.

Gud arbeider ikke etter synlige tempo eller sammenlignbare mønstre.

† «Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1.Samuel.16,7)

^{Ulike liv, samme Gud}

Menneskers livsløp er forskjellige. Historie, personlighet, erfaringer, sårbarhet, styrke og modning varierer. Det samme gjelder hvordan Gud leder og former den enkelte. Variasjon i uttrykk betyr ikke variasjon i verdi. Og bare Gud vet hva hver enkelt av oss tåler, for han presser oss aldri.

At noen mottar et tidlig kall betyr ikke at andre er mindre sett. At noen bærer synlige gaver betyr ikke at andre er tilsidesatt. At utvikling skjer i ulik rytme betyr ikke at Gud favoriserer.

Forskjellighet er ikke partiskhet.

† «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.» (1.Korinter.12,4)

^{Guds rettferdighet og menneskets respons}

Guds upartiskhet betyr at grunnlaget er likt for alle, ikke at alle liv nødvendigvis ser like ut. Hans rettferdighet opererer ikke med særordninger, men den opphever heller ikke menneskets personlige vandring.

Relasjonen til Gud leves innenfra. Den kan ikke måles på en stabil måte gjennom andres erfaringer. Når sammenligning får dominere, flyttes oppmerksomheten bort fra Gud og over på mennesker.

Dette skaper ofte mer støy enn klarhet.

† «Hver og en skal prøve sin egen gjerning.» (Galaterne.6,4)

^{Fullstendig overgivelse og vandring}

Ved frelsen tilhører vi Gud. Vi er Hans, og vårt forhold til Ham er etablert. Dette betyr likevel ikke at alle automatisk lever i en fullstendig overgivelse der Gud får styre alle områder av livet.

Fullstendig overgivelse er noe den enkelte selv må ønske, velge og be om.

^{En bevisst overgivelse}

Å leve i fullstendig overgivelse handler om at mennesket bevisst vender seg til Gud og gir Ham retten til å lede, korrigere og forme livet etter Hans vilje fremfor sin egen.

Dette er ikke det samme som frelsen, men en videre respons i relasjonen til Gud.

^{Når Gud får slippe til}

Når et menneske oppriktig ber Gud ta full styring, opplever mange at livet gradvis får en annen retning og indre stabilitet. Ikke fordi Gud gjør forskjell på mennesker, men fordi mennesket i mindre grad holder fast ved egen kontroll.

Forskjellen ligger ikke i Gud, men i hva mennesket faktisk slipper Ham til i.

^{Forskjeller i erfaring}

Dette kan gi utslag i hvordan vandringen oppleves – som klarere ledelse, tydeligere retning eller dypere indre forankring. Det beskriver ikke forskjellsbehandling fra Gud, men forskjeller i menneskers respons og overgivelse. Dette er altså et valg vi gjør etter frelsen, for å oppleve mer i fellesskapet med vår Far.

dersom du ønsker å lese mer om dette, da skal du lese vår artikkelserie som vi har kalt Helliggjørelsen.

† «Gi dere selv til Gud.» (Romerne.6,13)

† «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til din egen forstand.
Kjenn Ham på alle dine veier, så skal Han gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene.3,5~6)

† «Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil følge etter Meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge Meg.» (Matteus.16,24)

† «Bli i meg, så blir jeg i dere.» (Johannes.15,4)

^{Et roligere grunnlag}

Å forstå Guds upartiskhet innebærer derfor noe frigjørende. Det løser opp behovet for å tolke verdi gjennom forskjeller. Troens liv bæres ikke av sammenligning, men av relasjon.

Gud arbeider med mennesker som individer, ikke som rangordnede størrelser. Det som ser ulikt ut fra utsiden, springer ofte ut av prosesser vi ikke har innsyn i.

Hos Gud finnes ikke konkurranse, bare virkelighet.

† «Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den.» (Filipperne 1,6)

^{Når ting faller på plass}

Mye i troslivet handler ikke om å lære noe nytt, men om å se ting klarere. Misforståelser, forventninger og indre spenninger kan ofte løse seg opp når perspektivet justeres.

Slik opplever mange at det som tidligere skapte uro, gradvis mister sin tyngde, ikke gjennom anstrengelse, men gjennom innsikt og ro.